Jeg deler hvordan jeg har det psykisk på Tiktok

Jente, 15

Hei eg har slitt veldig med min mentale helse. Med spiseforstyrrelser også angst, selvskading og selvmordsforsøk. Eg har vert innlagt og vert i behandling fram og tilbake ganske lenge. Eg har skamma meg lenge over det. Eg bestemte meg for ein stund sida å legge ut om det på tiktok for å hjelpe andre til å ikkje skamme seg. Det har fått masse positiv oppmerksomhet. Også av folk som seier at dei også er i ein liknende situasjon. Mamma og pappa har vist om det heile tida og har fulgt med og vert positive og stolte. Men no begynner mamma å bli bekymra for at det ikkje er bra for meg om eg deler så masse. Ho er redd for at eg vil angre når eg vert eldre. Eg vil ikkje slutte med det. Eg har liksom lyst å få det til å få til ein bra brukar med fleire følgere for å spre budskapet. Kva skal eg seie til mamma.? Og kva tenker du om situasjonen? KVA hadde du gjort om du var meg? Eg har jo lyst til å fortsette. Korleis kan eg få mamma til å bli meire positiv igjenn?

Svar

Hei du!
Så kjipt å høre at du har hatt det så mye vondt. Men så fint at du velger å være åpen!
Jeg tror du har rett i at åpenhet kan hjelpe deg selv og andre. Og vi vet at åpenhet er den beste måten å bekjempe skam!

Det høres ut som om du har en mamma som bryr seg masse om deg, og det er nok dette som gjør at hun forsøker å beskytte deg. Fordi det finnes reelle ulemper og risikoer ved å være for åpen, spesielt i åpne og lite kontrollerte kanaler som Tiktok.

Derfor kan det være lurt å tenke over hva som kan slå negativt inn for deg:

1. Sosiale medier er ikke et trygt rom.
Plattformer er åpne og det er ingen der til å passe på. Det du deler kan bli misforstått, latterliggjort eller brukt mot deg, det kan deles videre og dukke opp igjen flere år senere og påvirke deg i jobb, studier eller relasjoner.

Når man står midt oppi en periode med psykiske utfordringer kan negative reaksjoner gjøre situasjonen verre.

2. Du mister kontroll over historien din.
Folk tolker innlegg ut fra egne fordommer og erfaringer. Resultatet kan bli at:
du blir "hun med spiseforstyrrelser" eller "hun som selvskader". Det er en rolle som kan henge med lenge og som kan hindre andre i å se HELE deg og den fantastiske personen du er.

3. Sosiale medier kan gi deg likes og støtte, men du må jobbe for å finne den inne i deg selv også. Det er lett å bli avhengig av andres klapping og skryt, men hva skjer den dagen ingen liker det du legger ut? Det er bedre å bygge seg selv opp fra innsiden enn å være avhengig av at andre støtter deg opp fra utsiden.

4. Det kan trigge andre.
Detaljert deling om selvskading, selvmordstanker eller traumer kan:
trigge sårbare personer
bidra til smitteeffekter og faktisk gjøre deg ansvarlig.

6. Å dele hvordan du har det midt i en krise er ofte mer risikabelt enn å dele i etterkant, når man har fått avstand og innsikt. Fordi at psykisk sykdom ofte gjør at man ikke klarer å vurdere hele situasjonen og konsekvensene for fremtiden. Du kan aldri ta tilbake det som er delt.

Jeg sier ikke at du ikke skal dele noe. Åpenhet kan være modig, viktig og riktig, MEN det er lurt at det du deler er gjennomtenkt, innen for noen grenser du har satt, rettet mot riktige mennesker.
Det er forskjell på:
«Jeg sliter, og jeg jobber med det»
og
«Her er alt det mørkeste i meg, uten filter, til hvem som helst».

Dersom du snakker med moren din om alt dette, og kanskje legger en plan for hvor grensen går for hva du skal dele, så vil det beskytte deg fra å dele på en måte som blir vansklig for deg i fremtiden.

Jeg heier på deg!