Jeg synes hverdagen de siste ukene er blitt mer og mer slitsom

Jente, 14

Hei, Jeg syntes hverdagen de siste ukene har bare blitt mer og mer vanskeligere og slitsommere. Den siste uka har jeg brukt nesten en time hver kveld på å gråte om hvor mye jeg har lyst til å ikke være her(selvmord liksom). Jeg har mistet skole interesse, lysten til å gjøre noe og jeg liker ingen av vennene mine lenger og har lyst til å være hjemme hver dag. Jeg liker heller ingen ting lenger og syntes hverdagene mine er meningsløse og energikrevende. Det er ikke sånn hele dagen, men hver Kveld isåfall. Jeg bare hater hvordan jeg er og oppfører meg, jeg har ikke noe motivasjon og vurdere å droppe skolen i morgen fordi jeg er så sliten. Det er vurdering på vurdering og jeg har verken nok energi til det og heller ikke lysten. Jeg har slitet med litt av spiseforstyrrelser, selvbilde problemer i 2 år,Nå er det veldig ille.Vil du si at dette ikke er normalt? Jeg kan bare ikke forestille meg at vennene mine eller folk i klassen går rundt å tenker sånn. Jeg er flink til å skjule det.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har det sånn. Jeg vil råde deg til å også snakke med noen om hvordan du har det.

Når det blir så strevsomt at du har selvmordstanker, gråter hver dag og i tillegg går rundt alene med hvor vanskelig alt er, så er det en god ide å stoppe opp og be om hjelp.

Du er ikke alene om å ha det som du har det, men det betyr ikke at du bare skal gå rundt alene og late som ingenting. Mange mennesker kan ha tunge perioder i løpet av livet og også få selvmordstanker, og da er det godt å kunne få trøst og hjelp.

Hvis du har foreldre eller andre voksne du stoler på, og/eller gode venner, så ville jeg startet med å snakke litt med dem om hvordan det er.

Du er i tidlig tenårene og går sikkert på ungdomsskolen nå. Det er mange som påvirkes av den overgangen fra barn til ungdom og på vei mot det å bli voksen. Både kroppen og kravene rundt deg endrer seg, da er det ikke rart mange ulike følelser og tanker melder seg. Det er sikkert sånn at noen av vennene eller klassekameratene din kan kjenne seg igjen i det.

Det er også mulig å snakke med en lærer eller helsesykepleier om hvordan du har det.

Det å snakke om hvordan livene våre er påvirker for det første aktiviteten i hjernen direkte, slik at det vanskelige flytter seg fra å bare være i følelsesdelen, til også å være i tenkedelen. Det kan bety at du kjenner deg litt mindre overveldet og i panikk over hvordan du har det.

For det andre er det kanskje den eneste måten andre kan ha mulighet til å trøste og hjelpe deg, spesielt hvis du frem til nå har skjult at du har det vanskelig.

Jeg ønsker deg lykke til videre og ønsker deg god bedring.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 15.12.2022