Tenker på at en dag skal jeg forsvinne

Hei,

Takk for at du skriver til oss om tanker som du strever med.

Det er ganske vanlig å få tanker om at man en gang skal dø, og det er perioder i livet der man blir mer eller mindre opptatt av dette. Noen opplever å tenker mer på det når det skjer store endringer i livet, i ung voksen alder, eller når man opplever at noen man er glad i dør.

Du skriver at du har strevd med disse tankene i et halvt år. Noen blir veldig skremt av slike tanker og opplever det svært ubehagelig. Andre kan føle å bli mer avflatet eller likegyldig til livet. Jeg forstår det som at du kjenner mest på meningsløshet, og tenker derfor at det kan være viktig for deg å snakke med noen om det.

Er det noe vi vet med sikkerhet er at alle vi mennesker kommer til å dø en dag. Når den dagen kommer er usikker. Det å akseptere begge deler er ikke nødvendigvis lett - spesielt når vi etterstreber å leve et meningsfullt liv. Hva meningen med livet kan se veldig ulikt ut fra person til person, og det er akkurat dette som er så fint. Det som går igjen hos mange er: å være sammen med andre, å mestre noe godt, å ha et livssyn, og å sette spor eller påvirke verdenen rundt oss.

Mitt råd til deg akkurat nå er at du snakker med noen om hvordan du har det. Du kan ta kontakt med psykisk helseteam eller Helsestasjon for unge der du bor. Der kan du snakke med noen som kan støtte og veilede deg i hvordan du skal forholde deg til disse tankene. Bruk også nettverket ditt. Mest sannsynlig vil du høre andre som også har tenkt på det samme. Det er mye hjelp og støtte i å snakke med venner og familie.

Håper dette er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Ønsker deg alt godt og lykke til videre!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no