Jeg lurer på om jeg har misofoni, jeg blir så irritert på familien min

Jente, 14

Hei, jeg har tenk veldig lenge på dette og jeg tror heg har misofoni. Jeg blir plaga av lyder som smatting, pusting, drikking og noen ganger til og med noen hånd bevegelse lyder. Jeg klarer ikke mer. Jeg klarer så vidt og spise middag med familien min før jeg bare slår bordet og går vekk. Jeg blir så irritert av det. Moren min vil absolutt ikke diagnosere meg med noe fordi hun mener det er meningsløst, meb jeg vil ikke gå rundt og tro noe er så spesielt med meg. Jeg vil vite hva dette er og få en bekreftelse. Jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med om dette som kan hjelpe meg. Meb jeg vet i hvert fall at jeg virkelig trenger hjelp med dette fordi det plager meg i mitt daglie liv. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..?

Svar

Hei,

Du kan starte med å snakke med noen på helsestasjon for ungdom, eller helsesykepleier, for eksempel.

Når du er mellom 12 og 16 år så kan du i noen tilfeller gå til helsepersonell uten at foreldrene dine får vite det, men ofte vil det være noe utveksling av informasjon mellom helsepersonell og foreldrene dine frem til du fyller 16 år.

Det er likevel sånn at du har mulighet til å selv starte med å oppsøke fastlegen din, helsestasjon eller helsesykepleier; og om helsepersonell snakker med moren din eller foreldrene dine skal du få vite om det og hva de sier.

Enten dette er en diagnose eller ikke så høres det ut som du strever med noe, og trenger hjelp til hva du skal gjøre med det fremover.

Antakelig vil det være fint for både deg og familien din om du kan få undersøkt dette ordentlig, og få hjelp til å takle lyder og situasjoner med familien og andre.

Du kan også undersøke hvordan det vil være for deg å bruke hjelpemidler som ørepropper eller øreklokker, og om dere kan snakke om og tilpasse dette sammen som familie.

Kanskje det også kan hjelpe å vise moren din eller andre i familien det du har skrevet til oss, og hva vi har svart? Dette handler først og fremst om at du skal få den undersøkelsen og hjelpen du trenger, ikke at du skal få en diagnose i seg selv, tenker jeg.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 2.3.2025