Trenger virkelig hjelp, men redd for å ikke bli tatt på alvor

Jente, 16

jeg tror jeg har slitt med depresjon i rundt 2-3 år. det er hvertfall perioder hvor alt er helt håpløst, og utenfor de periodene er jeg nummen. i de periodene selvskader jeg og tenker mye på å ta livet mitt. jeg vet ikke hva det her er, og trodde en god stund at det var sånn jeg var som person. jeg spurte om en time hos helsesøster, men jeg er livredd for at hun skal fortelle meg at det bare er hormoner, og at det er vanlig. jeg vet selv at det er ille, til det punktet hvor jeg vurderer å konstant bære på det jeg bruker for å selvskade. jeg vil bare være normal, og ikke alltid føle meg tung, men akkurat nå føles det håpløst. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre hvis jeg ikke føler meg sett hos helsesøster, helt ærlig tror jeg at det kommer til å være det som gjør at jeg tar livet mitt. jeg er så lei av dette. jeg bare føler meg helt tom, som at dette har blitt en del av meg. jeg får ikke dårlig samvittighet lenger etter jeg kutter, og jeg vet det er ille.

Svar

Hei,

Takk for at du forteller oss hvordan du har det.

Dette høres ikke greit ut og jeg skjønner at du er fortvilet.

Du beskriver et høyt symptomtrykk som har vært til stede over lang tid. Det blir veldig viktig at du får hjelp til å forstå og håndtere dette på en bedre måte. Du skal ikke fortsette å gå rundt å ha det sånn. Dette er ikke normalt og kan ikke bare forklares av hormoner. Jeg skjønner at du er redd for at du ikke skal bli tatt på alvor og at vanskene dine ikke skal bli forstått på riktig måte, men det må ikke bli et hinder for at du søker hjelp.

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å bestille en rask time hos fastlegen din der du forteller hvordan du har det og hvor lenge du har det sånn. At du selvskader og får tanker om å ta ditt eget liv. Noen synes det er hjelpsomt å skrive ned det de ønsker at den andre skal vite. Kanskje det kunne vært godt for deg? Evt. kan du vise det du har skrevet her og svaret mitt.

Basert på det du forteller vil fastlegen gjøre vurderinger med tanke på videre oppfølging. Henvisning til BUP for utredning og behandling bør vurderes.

Jeg sender deg mage gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 12.1.2026

Fikk du svar på det du lurte på?