Jeg sliter veldig mye med å grue meg til ting.

Jente, 15

Hei, jeg sliter veldig mye med å grue meg til ting. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg har følt det sånn så lenge jeg kan huske. Jeg gruer meg ofte til ting relatert til skole, for eksempel vurdering situasjoner, eller i situasjoner der jeg føler på veldig høyt press på at jeg må prestere bra. Jeg tror jeg kanskje har angst eller noe, og får slags anfall noen ganger, men jeg skjuler det bedre nå. Lærerne og foreldrene mine vet om det, men det virker ikke helt som de vet hvor ille det er, eller hva de bør gjøre. Jeg kan grue meg til ting i flere måneder, og når jeg gruer meg er jeg ikke meg selv i det hele tatt. Da er det som en stor mørk skygge er over meg, og i de verste periodene klarer jeg ikke huske hvordan det er å leve uten skyggen. Jeg gruer meg så mye at jeg synes det er vanskelig å sove, og bare fungere generelt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, fordi det føles som problemene blir alt for store og det hjelper ikke å snakke med noen. Hva bør jeg gjøre?

Hei

Så fint at du tar kontakt og ber om råd.

Det du beskriver her høres veldig vanskelig ut, og jeg skjønner at du blir sliten av å ha det sånn. Spesielt den mørke skyggen som du forteller om.

Mange som opplever mye press rundt skole, det å prestere og i livet generelt kan føle det sånn som du beskriver her.

Når man gruer seg for mange ting over lang tid, så kan kroppen reagere med uro, dårlig søvn, konsentrasjonsvansker og noen ganger også angstanfall. Det betyr ikke at det er noe galt med deg, det betyr bare at kroppen din er prøver å si ifra at den er stresset.

Så bra at foreldrene dine kjenner til at du har disse vanskene men det er som du selv skriver ikke sikkert de vet hvor mye du faktisk sliter. Kanskje du kunne prøve igjen å fortelle dem.

Eller kanskje du kan ta en tur innom helsesykepleier på skolen? Hen har erfaring med angst og kan lære deg teknikker for å håndtere tankene og kroppen når det blir veldig overveldende. Helsesykepleier kan også vurdere om du trenger annen type hjelp, fra fastlege eller BUP for eksempel.

For selv om det kanskje ikke føles sånn nå, finnes det gode måter å få det bedre på. Mange ungdommer som har hatt det sånn som du får det mye lettere etter hvert når de får riktig hjelp. Det viktigste er at du ikke sitter alene med dette.

Det finnes hjelp og jeg håper du finner noen som du kan snakke med.

Ønsker deg alt det beste

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 7.3.2026