Jeg spiser lite, strever med overtenkning og vanskelige tanker.

Jente, 16

Sliter jeg? Jeg slet ofte med vekten min, førte som oftest at jeg gråt og ikke spiste eller at jeg begynte å overspise, gikk undervektig men følte meg overvektig. Kontaktet legen men sa jeg bare burde begynne å spise, men det gir ikke mening siden det var jo hele grunnen for at jeg kom dit, fordi jeg slet med å spise. Begynte å overtenke, ignorerte alle og følte at det ikke var viktig å snakke om det. Begynte bare å drikke vann og gå med baggy klær for å ikke forme kroppen min. Nå føler jeg ingenting, null følelser, null personlighet og vil ikke snakke med helsesøster siden jeg redd for at hun skal kontakte moren min. Jeg har begynt å overtenke og hater å gå ut ved at jeg redd for å bli dømt av andre folk, føler at alle stirrer og da har jeg bare lyst å forme meg som en klump eller bare være hjemme. Har begynt å slite sosialt og spiser fortsatt lite. Har alltid lurt om jeg har har spiseforstyrrelse så jeg vet hva som foregår,men følte alltid at jeg var ute etter oppmerksomhet om det

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Jeg blir så bekymret for deg. Du beskriver veldig tydelig hvor vanskelig du har fått det med mat og kropp.

Spiseforstyrrelse er ikke en sykdom som man ønsker seg. Det er en sykdom som kommer snikende og selv om man kanskje ønsket den til å begynne med er det ikke en sykdom man velger å være i. Spiseforstyrrelsen kan etterhvert begynne å bestemme over deg slik at det blir vanskelig å komme ut av den. Det er derfor veldig viktig at du får hjelp fra de voksne rundt deg. Kan du fortelle om hvordan du har det til foreldrene dine eller til helsesykepleier? Det er viktig at du får støtte og hjelp så raskt som mulig.

Det finnes god behandling for spiseforstyrrelser og behandlingen går ut på at du skal få hjelp til å spise nok mat og til å snakke om det som er vanskelig. Behandlingen kan du få sammen foreldrene dine slik at de lærer seg å støtte deg på best mulig måte.

Lite mat forsterker vanskelige tanker og følesler. Det er vanlig at lite mat gir angstsymptomer. I tillegg er det lett å isolere seg når man har lite energi.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Om det blir for vanskelig å snakke om dette kan du vise det du har skrevet til UNG til foreldrene dine eller helsesykepleier.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 11.9.2022