Jeg har så mye i livet mitt og alt ser håpløst ut. Hva gjør jeg?

Hei

Så flink du er til å beskrive hvordan du har det med deg selv. Det er forståelig at det du blir deppa når du kjenner på at alt kjennes håpløst ut. Det å kjenne på at man ikke lengre får til ting eller mestrer ting like bra, så blir man så klart lei seg.

Det som er fint er at du har venner som glade i deg og en familie som støtter deg. Du sover bra og du spiser sunt. Alt dette gjør at du har mange sikkerhetsnett rundt deg, det er alltid godt å ha når man begynner å slite med seg selv.

Du skriver også at du har veldig mange aktiviteter, deriblant basketball som kanskje er den viktigste idretten for deg. Det er veldig fint å ha mange aktiviteter, men det kan også føre til negative konsekvenser, som det at du får lite hvile. Du går på skolen hele dagen, har mye skolearbeid, prøver og lite fritid. Det er gøy og skal være aktiv, men det fører også til at døgnet har for få timer. Du trenger hvile, både for hodet ditt og for kroppen din. Det å være i konstant stress er ikke bra for noen, problemet med stress er at du får stresshormoner i kroppen din i tillegg til alle de hormonene som arbeider i deg nå i pubertetstiden.

Stresshormonene påvirker konsentrasjonen din, den øker blodgjennomstrømmingen i kroppen din, du puster mer overfladisk, kan få kroppslige reaksjoner som vondt i mage og fordøyelsen, kanskje opplever du å bli mer syk og tappet for energi og får muskelplager. Som du ser så er det viktig å gå igjennom hvordan hverdager du har. Se på hva du må gjøre (skole), bør gjøre (venner) og ikke trenger å gjøre (aktiviteter). Når er det du får din hvile? Når er det du ler og har det gøy? Når er det du koser deg uten å være på farten til nye aktiviteter? Når har du hviletid med familien din osv.

Klarer du å legge bort tanken om at du må gjøre det og det og at du kanskje også skal prestere i det du gjør så vil du kjenne at kroppen og stresset ditt vil gradvis bli mindre. Her er det valg du må ta, bruk derfor litt tid på dette. Det at du har begynt å selvskade deg selv er ett godt tegn på at du har ikke vært flink til å lytte til kroppen din og ta tanker, følelser og dine valg på hva du gjør på alvor. Blir det for mye for kroppen din (signaler via stress-symptomer) og du ikke lytter så prøver kroppen og hjernen din å si ifra på andre måter. Overser man dette også så faller kroppen din litt sammen, du finner ikke samme energi mer og alt ser håpløst ut.

Når det skjer så merker du at du er ikke der du var før og da blir følelsene og tankene vonde og det får du utløp for via å skade seg selv, som straff fordi du ikke lengre klarer å gjøre det du tidligere gjorde. Igjen en vond sirkel der du bør stoppe opp og lytte til kroppen din. Håper at du klarer dette og at du får hjelp av helsesykepleier på skolen din hvis du synes at dette blir for mye for deg å gjøre alene.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.