Jeg er en dårlig venn som er sjalu på min venn som har angst!

Før høstferien skulle vi ha en oppgave på skolen, for gøy og uten vurdering. Venninna mi har generell angst. Mens hun skulle si setningen sin fucka hun opp. Når hun kom bort til plassen sin spurte hun om det var ille og jeg svarte «bare litt kleint, men det går bra.» Jeg så på fjeset hennes med en gang at jeg hadde fucka opp. På tirsdagen i høstferien skulle vi bade, og da så jeg at hun ikke hadde arr på armene, men så dro vi å trente på søndag, og da så jeg at hun hadde arr. Jeg spurte hvor de var fra og hun sa presentasjonen. Jeg er den verste personen i verden. Jeg får venninna mi til å kutte seg, og jeg viser 0 medfølelse. Jeg sier alltid bare at man er dramatisk og må ta seg sammen fordi det er det jeg alltid har gjort. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er sånn, for jeg pleide ikke det, og helt ærlig er jeg sjalu over livet hennes. Perfekt familie, gode karakterer uten å prøve. Hun har alt, men allikavel gjør hun sånt. Hun går til bup, imens jeg må leve alene med å ha utløst dette fo