Ukomfortabel rundt far, som om han har gjort overgrep - han har ikke det

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Dette høres ubehagelig og kompliser ut. På den den ene siden så har du ikke opplevd noe fysisk med din far men på den andre siden så gjør han mye gjennom språket og handlingene som likevel er grenseoverskridende og ubehagelig. Jeg tenker vi kan forstå dette som skjer med deg som en logisk fysisk reaksjon.

Når faren din er veldig fysisk, klemmete og bruker seksuell humor overfor deg, tråkker han over dine personlige grenser.

Når dine grenser blir ignorert, oppfatter nervesystemet ditt situasjonen som en trussel. Klumpen i magen og hyperventileringen er klassiske tegn på det vil kaller “fight/flight/freeze-respons. Kroppen din opplever situasjonen som farlig fordi du blir tvunget inn i en nærhet du ikke ønsker, med en person du allerede har et noe anstrengt forhold til.

Det er ikke du som gjør noe galt eller feil - reaksjonene dine er helt forståelige og det er kroppen som prøver å varsle deg om at “hjelp, er dette en trussel?” slik at du skal kunne handle. Altså sender kroppen ut en alarm om at den lurer på om noe er galt. Da blir alarmen du opplever lik som om det skulle ha skjedd deg noe fysisk fordi kroppen skiller ikke på dette.

Det kan være lurt å snakke med noen om hvordan du har det. Du kan ta kontakt med fastlegen din eller med helsestasjon for ungdom der du bor dersom det er tilgjengelig. Det er ikke så godt å gå med slike følelser og tanker alene.

Det er selvsagt også fristende å foreslå at du kan snakke med din far om noe av det som du reagerer på. Jeg forstår godt om du synes dette er utfordrende fordi det kan være vanskelige tema å ta opp. Men dersom du f.eks ikke orker/klarer å snakke om alle deler av det som skjer så går det f.eks an å snakke med han om at du ikke ønsker så mye nærkontakt/klemming og fortelle at du verdsetter mer space og ikke ønsker like mye nærhet og klem som han gir. Dette går det an å få sagt på en OK måte uten at det blir en altfor stor sak, tenker jeg.

Jeg ønsker deg bare det beste og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen