Hva kan jeg gjøre for å bli glad?

Gutt, 16

Hei! Jeg er en gutt på 16 år, går i 10.. Jeg elsker meg selv, og aksepterer meg selv for den jeg er. Jeg kjenner meg selv veldig godt, jeg vet hva jeg liker, jeg vet hvordan jeg oppfører meg, jeg kjenner følelsene mine, jeg kjenner begrensningene mine, jeg har en grunnfestet moral, og finner mye mening i livet. Mye kan jeg finne interessant, men ingen ting gjør meg glad. Jeg har ikke kjent på glede på et halvt år. Jeg er diagnostisert med ADD og ASD, for mange år siden, og synes at de diagnosene passer meg veldig godt. Jeg har ingen venner, og har ikke hatt venner på ihvertfall 2 år. Jeg synes livet er så kjedelig uten glede. Hver dag føles som en lidelse, hvor alt er kjedelig, ubehagelig, hvor jeg skuffer alle rundt meg og alle ser ned på meg. Jeg fremstår som en følelsesløs grå klump for alle mine jevnaldrende, sikkert for voksne også. Likevel finner jeg livet så verdt å leve for. Hva kan jeg gjøre for å bli glad? Jeg vet jeg ikke har skyld i min ulykke, men det hjelper ikke stort.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er faktisk mer vanlig enn mange tror, selv om det føles veldig ensomt når man står i det.

Det du beskriver at ingenting føles gøy eller gir glede på lang tid kan skje ved flere ting, blant annet ved depresjon, og det forekommer også oftere hos folk med ADD og ASD. Når hjernen er i en sånn tilstand, hjelper ikke viljestyrke alene.

Første og viktigste rådet mitt er at du snakker med en profesjonell, du kan snakke med helsesykepleier på skole eller fastlegen og be om henvisning til BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien). Hvis du allerede har ADD/ASD-diagnoser, er det faktisk ganske vanlig at man også trenger hjelp med humør eller motivasjon i perioder.

Ikke jakt på glede – bygg aktivitet. Dette høres rart ut, men forskning viser aktiviteter som gå tur hver dag, styrketrening, lære noe nytt (programmering, historie, filosofi, språk) eller lage noe fysisk (tegne, bygge, skrive) får bort tankene.

To år uten venner er veldig tøft for nesten hvem som helst. Mange med ASD opplever også at vanlige sosiale miljøer er utmattende eller rare. Men venner trenger ikke være mange. Ofte er en person nok. Steder hvor mange med lignende interesser finner folk kan være gaming-communities, hobbyklubber, programmering / teknologi, rollespill / brettspill eller frivillighet. Ofte er det lettere å bli kjent rundt en aktivitet, ikke bare gjennom småprat.

Når man føler seg flat eller tom, tolker hjernen ofte alt i verste retning. Mange andre ser deg sannsynligvis mer som stille, seriøs og vanskelig å lese, ikke nødvendigvis som en skuffelse.

Håper du snakker med noen profesjonelle så du får riktig og god hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 13.3.2026