Sult er fremdeles en mestringsstrategi. Hva skal jeg gjøre?

Hei. Har slitt med spiseforstyrrelser i mange år og gikk til helsesøster første gang rett før sommeren jeg ble 16. startet vg1 høsten og ble syk og kom inn i bup spes tjeneste hvor jeg fikk behandling i 1,5 år. Hadde en fantastisk behandler og klarte å komme opp på frisk vekt men takene hang etter. Ble deretter skrevet ut til dps. Hjelpen jeg skulle få på dps skulle være hjelp med det psykiske for å bli frisk da det er jo en psykisk sykdom! Likevel fulgte de bare med på vekten og skrev meg ut da de så jeg ikke gikk ned. Likevel sliter jeg hver dag selv om jeg ser frisk ut. Det gjør meg deprimert og tapper meg for energi og påvirker helsa ved at jeg ikke får i meg riktig næring noe jeg syns er ekstremt vanskelig og ikke klarer på egenhånd. Hver dag savner jeg behandleren jeg hadde da jeg var syk. Er så sint for måten det ikke var mitt valg å avslutte og føler de tok fra meg sjansen til å bli helt frisk. Stresser mye over vekta og sult er fremdeles en mestringsstrategi. Hva gjør jeg?!