Hva gjør jeg når vennen min selvskader seg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så redd. Det er helt forståelig at du er redd for vennen din og at hun skal skade seg mer.

Du merker nok at det tar så mye energi fra deg nå som du ble så redd og du merker kanskje at du ble veldig stresset av dette. Tanken på at vennen din sliter med det hun gjør er en vond tanke og følelse. Du er så klart glad i din venn og kjenner deg fortvilet over det som skjer.

Det er veldig trist at ikke din venn vil prate med noen. Når man skader seg selv så er det et symptom på at mange følelser over tid har hopet seg opp i kroppen. Disse følelsene er for mange vonde og det kjennes litt bedre ut når man overfører tankene og følelsene i handling ved å skade seg selv. Det er kanskje slik for din venn også og da er det aller beste man kan gjøre å snakke med noen.

Det er viktig at du tar deg tid til å kjenne på at du reagerte på det du så. Det å kunne stå i følelsen og se at det er ikke farlig, du klarer dette selv om det er tungt. Det kan hjelpe deg veldig mye framover da det å ha kontakt med egne følelser blir veldig viktig. Tenker at du trenger støtte og omsorg nå som du har det slik. Kan du snakke med din mor om dette? Det å fortelle henne hvordan du tenker og hva du er redd for. Prøv å sette ord på følelsene dine, kjenne etter hvor følelsene setter seg i kroppen din og tenk etter hvordan tanker som gjør deg redd. Alt dette er med på å påvirke din adferd som nå blir viktig framover.

Hvis du ikke vil snakke med noen i din familie om dette så kan du også snakke med helsesykepleier på skolen din. Det å snakke høyt om det du er så redd for kan få deg til å klare å stå i dette som er så tøft bedre. Det kan også motivere deg til å prøve å snakke med din venn om at hun trenger hjelp. Du skeiver ikke hvor gammel din venn er, men går hun på skole så er det sikkert helsesykepleier hun kan snakke med der.

Det å få hjelp av andre er for mange en skummel tanke og handling. Det er så trist for det er så godt å bli sett og hørt på. Det som er målet er at man kan lære seg om naturlige reaksjoner i de ulike fasene i livet man er, man kan lære teknikker som kan være til hjelp når tankene begynner og ta stor plass og ikke minst når tankene begynner å bli en sannhet. Det å lære seg og forstå hva som er naturlige følelser og hvorfor vi har dem er viktig for alle mennesker, men kanskje spesielt for dem som sliter med å forstå hvorfor følelsene og tankene kommer.

Du skriver at vennen din sier at hun ikke vil slutte med det hun gjør, men det trenger nok ikke å være en sannhet. Kanskje ser hun ingen løsning på det som er vanskelig for henne og da er det ikke lett å tenke at noen samtalen kan gjøre en endring. Kanskje kan du si at du kan være med på de første samtalene, hvis du vil det? Det kan gjøre henne mer trygg og kan føre til at hun vil prøve dette ut. Husk også at du bør sette grenser for deg selv og si at du forstår at hun har det vanskelig, men du vil ikke motta flere bilder at hennes selvskading. Dette for å beskytte deg selv, det er også veldig viktig. Det samme at du ikke skal ta på deg rollen som en behandler for henne, men heller en god venn som foreslår videre hjelp for henne av fagpersoner.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.