Hei, venninna mi driver med selv skading og kaster opp maten!

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Jeg forstår at du er bekymret for venninnen din, og det er bra at voksne vet om det. Da vil hun få hjelp. At hun ble dritsur for at venninnen din sa fra, er forståelig, men det gjør ikke noe. Hun vil forstå at det var for å hjelpe.

Det er ikke så mye annet du kan gjøre for henne enn å være en god venn. Det er de voksne som må hjelpe henne med det hun sliter med <3

Å være en god venn for en som har det vanskelig, kan være ekstra utfordrende. Her er noen råd om hvordan du kan være en god venn:

• Det de aller fleste trenger er at du lytter. At du spør. At du forsøker å forstå – at du er der for vennen din.
• Vær en støtte for den du ønsker å hjelpe, vær tillitsfull og lytt
• Mange vegrer seg for å spørre fordi de er redde for å gjøre ting verre. Det er mye bedre at du spør enn å late som ingen ting. Si for eksempel: Jeg vil at du skal vite at jeg gjerne hører på deg hvis du vil snakke. Vi kan godt gå en tur i kveld (vær konkret og tilgjengelig).
• Vent med å fortelle om dine egne erfaringer og opplevelser - la vennen din fortelle. Ofte kan en samtale være nok.
• Tenk etter hvordan du følte det da du var ordentlig nedfor sist. Kjenn på følelsen. Hva ville du at de rundt deg skulle gjort da?

Du skriver at du selvskader. Det er ikke bra, og det er det viktig at du selv snakker med noen voksne om. Det vil bare gi deg ekstra problemer. Du vil etterhvert få arr, og arr blir man aldri kvitt. Når du ikke lenger har problemer, vill arrene fremdeles være der som en påminnelse, og noe du vil angre på.

Derfor bør du finne andre måter å avlede deg på når du er trist og føler at du skal skade deg. Hva med å ta en løpetur ute? Da får du ut både frustrasjon og energi. Eller skrike høyt i en pute? Det er det også noen som har nytte av. Andre setter en hårstrikk rundt håndleddet. Når man får trang til å skade seg kan man gi seg selv et lite rapp med strikken. Det kan få en ut av de vonde tankene, og få tankene over på noe annet.

Slik jeg forstår deg, ønsker du hjelp siden du skriver hit til oss om dette <3.

Jeg vil råde deg til å snakke med noen voksne om hvordan har det. Helsesykepleier på skolen din, eller en lærer, kan være gode samtalepartnere for deg :-)

Håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no