Jeg liker best å være alene. Er det sosial angst?

Jente, 14

Hei. Jeg føler meg litt rar av og til. Jeg har lest litt om forskjellige typer angst, og jeg føler at sosial angst ligner mest på det som jeg kan føle av og til. Men jeg føler det ikke hele tiden, og det er bare noen av symptomene som er på de to forskjellige angst typene. Det føles litt ut som at jeg har en falsk type angst. Jeg vet ikke helt hva som er galt, og det er veldig vanskelig å forklare. Men jeg er ikke superglad i å være med folk, jeg trives best alene. Fordi da kan ingen si eller mene at jeg gjør noe galt. Når jeg er med vennene mine så er ingenting galt, de er kjempesnille og jeg er veldig glad i dem. Men jeg liker best å være alene. Er det sosial angst? Er det bare jeg som ikke klarer å være sosial? Eller er det noe annet? Når jeg gråter så har jeg også litt problemer med å puste, jeg vet ikke om det har noe å si eller om det er normalt. Og jeg føler meg ikke komfortabel med å snakke om dette med noen.

Svar

Hei,

Så fint at du skriver til oss i ung.no, spesielt når du synes det er vanskelig å snakke med noen om dette.

Det er vanskelig å skrive noe sikkert om diagnose, men jeg får ikke inntrykk av at det du beskriver er sosial angst.

Det er helt normalt at vi mennesker har ulike sosiale behov og preferanser. Noen får masse energi av å være sammen med andre og er veldig utadvendte, mens andre blir lett tappet for energi av å være sosiale, og er kanskje litt mer innadvendte. Alt er normalt og ingenting er mer "riktig" eller friskt enn noe annet.

Vi befinner oss alle et eller annet sted på skalaen mellom disse to ytterpunktene, utadvendt og innadvendte. Vi kan til og med ha begge personlighetstyper, avhengig av hvem vi er sammen med og hvor trygge vil føler oss.

Veldig mange ungdommer kjenner på en usikkerhet når de kommer i tenårene, når det å skulle passe inn og ikke skille seg for mye ut, blir viktig. Mange kjenner sosialt press for å bli akseptert av jevnaldrende, usikkerhet når det gjelder utseende og kropp, og generell frykt for å falle utenfor fellesskapet. Dette er slitsomt, men det er også helt normalt.

Mye blir lettere mot slutten av tenårene, når ting faller mer på plass og hjernen modnes.

Hvis du merker at du får mye negative tanker og det begrenser deg veldig i hverdagen, så kan det være til god hjelp å snakke med noen. Da får du sortert litt og får større forståelse for deg selv.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 17.6.2025