Liker meg alene, når blir det et problem?

Hei.

Det er helt normalt at vi mennesker har ulike sosiale behov og preferanser. Noen får masse energi av å være sammen med andre og er veldig utadvendte, mens andre blir lett tappet for energi av å være sosiale, og er kanskje litt mer innadvendte. Alt er normalt og ingenting er mer "riktig" eller friskt enn noe annet.

Vi befinner oss alle et eller annet sted på skalaen mellom disse to ytterpunktene, utadvendt og innadvendte. Vi kan til og med ha begge personlighetstyper, avhengig av hvem vi er sammen med og hvor trygge vil føler oss.

Veldig mange ungdommer kjenner på en usikkerhet når de kommer i tenårene, når det å skulle passe inn og ikke skille seg for mye ut, blir viktig. Mange kjenner sosialt press for å bli akseptert av jevnaldrende, usikkerhet når det gjelder utseende og kropp, og generell frykt for å falle utenfor fellesskapet. Dette er slitsomt, men det er også helt normalt.

Mye blir lettere mot slutten av tenårene, når ting faller mer på plass og hjernen modnes.

Hvis du merker at du får mye negative tanker og det begrenser deg veldig i hverdagen, så kan det være til god hjelp å snakke med noen. Da får du sortert litt og får større forståelse for deg selv.

Det er ikke feil å like seg i eget selskap, det er egentlig veldig bra, men alle trenger også å omgås andre, men hvor mye eller lite er individuelt.

Prøv å tenke hva du trenger , både for å opprettholde sosiale relasjoner og beholde vennskap.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Vi har valgt ut dette for deg

Dette kan du snakke med helsesykepleier om

Introvert, ekstrovert, eller midt i mellom?

Vanlig følelse: Ensomhet