Hva gjør jeg når jeg strever med angst for kvalme og døden?

Jente, 17

Hei, jeg trenger råd. Jeg har nylig blitt ferdig med behandling i BUP, der vi blant annet snakket om helserelatert angst. I lange perioder er det noe nytt hver dag som gjør at jeg tror jeg feiler noe alvorlig. Selv om jeg i rolige perioder forstår at symptomene jeg kjenner på ikke nødvendigvis er farlige, føles det virkelig slik i situasjonen. Jeg kan bli så redd at jeg gråter og ser for meg at jeg trenger akutt helsehjelp eller at jeg skal dø. Psykologen på BUP mente det kanskje var lurt å vente litt med ny psykolog, fordi angsten har fått mye plass og tid jevnlig i over et år, og man bør være forsiktig med å sette av enda mer tid til den. Jeg forstår poenget, men synes det er vanskelig å bruke hjelpemidlene jeg har lært når angsten er på sitt verste. Bør jeg oppsøke privat psykolog etter sommeren, eller prøve videre på egen hånd? Jeg ønsker også råd om hvordan jeg kan holde ut tunge perioder, både når jeg blir redd for små ting som kvalme, og når jeg tror jeg skal dø. Takk for hjelp.

Heisan

Når du har det så strevsomt med angstplager, vil jeg anbefale deg å be om en ny henvisning til behandling.

Jeg vet ikke om dere bare har hatt samtaler om angst, eller om du har mottatt behandling for angst.

Det finnes gode behandlingsmetoder for angst, som har god effekt og du kan bli helt frisk.

Firedagers behandling er det som har vist seg å ha best effekt, og flere BUP tilbyr dette.

Sjekk om det finnes der du har gått og be eventuelt spesifikt om informasjon.

Snakk med fastlegen din om en ny henvisning.

Jeg tenker du har all grunn til å ta egne behov på alvor.

Det viktigste du gjør for å hjelpe deg selv, er å ikke gi tankene så mye oppmerksomhet.

Godta at tanken som gir ubehag kommer. Si til deg selv at du ikke trenger å gjøre noe med den, bare la den sveve videre. Velg deg en annen tanke. Noe du gleder deg til, eller gjør noe du liker.

Husk at tanker og følelser er bare tanker og følelser. De går over av seg selv, om du ikke bruker for mye tid og krefter på dem.

De er ufrivillige og er heller ikke sanne. Du trenger ikke tro på dem, selv om de kommer fra din hjerne.

Hjernen blir det du forer den med. Så jo mer du grubler på tanker som gir ubehag, jo oftere og sterkere vil tanken komme.

Jo mindre tid du bruker på dem, jo sjeldnere kommer de og etter hvert blir de borte.

Tenk på det som en sti du tråkker opp i skogen. Jo oftere du går på stien, jo bredere blir den og lettere å gå. Til slutt kan du løpe på den uten å se deg for.

Om du velger å lage en ny sti et annet sted, vil den andre gro igjen og bli borte til slutt.

Sånn er det med nevrologiske baner i hjernen din også. De går raskere og raskere på impuls, jo mer tid du bruker på dem. Når du velger å fokusere på noe annet, vil de svakere og til slutt bli som gjengrodde stier.

Du må selv ta et aktivt valg. Velg andre tanker som kan få mer plass enn ufrivillige plagsomme tanker.

Ingvards Wilhelmsen er lege og sier dette:

– “Det er du som bestemmer hvordan du vil forholde deg til det som skjer i livet ditt.”

“Du kan lære deg til å forholde deg nøkternt til negative tanker. Betrakt dem for eksempel som noen sinte naboer som ringer på døren. Du kan åpne døren, men ønsk dem ikke velkommen inn og by på kaffe og svele. Da kommer de garantert tilbake.”

Du kan klare det med gjentagende øving. Ikke gi deg. Velg å fokusere på det du kan kontrollere i livet ditt. Som hva du skal gjøre etter middag, eller en bok du har lyst til å lese. Andre irrasjonelle tanker får da mindre plass.

Prøv gjerne hjelpeverktøy jeg har lagt ved til deg. Vi setter pris på en tilbakemelding på hvordan de fungerer og forslag om forbedring.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 24.7.2026