Sliter med at far skrek mye da han drakk

Hei! Dette var en viktig problemstilling, og jeg er glad for at du har skrevet inn til ung. no. Det du beskriver her, tror jeg det kan være mange andre ungdommer som også kjenner på.

Du skriver at da faren din var i bildet, så drakk han en del alkohol og han skrek en del. Du beskriver også en reaksjon på en diskusjon mellom mormor og morfar i ferien, som gikk skikkelig inn på deg. Så mye at det kjentes ut som at du frøs til, og det var skikkelig intenst. Jeg er så glad for å høre at du allerede har begynt å snakke med helsesykepleier, og tenker at det absolutt er vits i å snakke med han/henne om dette. Det du beskriver er en normal reaksjon på unormale hendelser- men det er ikke vanlig at man skal ha det slik, hvis du skjønner hva jeg mener.

Den intense følelsen du kjente på når mormor skrek på morfar, likner på følelsen av frykt, at du ble redd. Den kjennes ofte slik ut, at det blir "trangt i brystet", vi stivner til, og det blir vanskelig å gjøre noe som helst, i tillegg til at vi kjenner på behovet for å gråte. Det kan nesten kjennes ut som at vi blir lammet av frykt. Når følelsene våre dukker opp, sier de også noe om hva vi trenger. Når vi blir redd, trenger vi beskyttelse og omsorg. Men det er ikke alltid så enkelt å si fra om det.

Når vi blir utsatt for hendelser i livet, som skremmer oss veldig og som vi kanskje ikke forstår; det kan være en krig, ulykker, eller at de som er nærmest oss skremmer oss veldig, så kan det gjøre at vi husker denne redselen veldig godt senere. Dette kalles et traume, som betyr et sår. Det kan på en måte sette seg litt fast, og følelsen av frykt kan komme tilbake i andre situasjoner lenge etterpå. Det kan også være at de dukker opp i situasjoner hvor vi egentlig ikke trenger å være så redd, men de dukker opp fordi noe i den situasjonen du opplever nå minner deg på den gangen du ble veldig redd. Slik du beskriver hendelsen med mormor og morfar, så kan det tenkes at den frykten du kjente på da pappa skrek mye på mamma.

Når vi er barn, er vi avhengige av at omsorgspersonene våre hjelper oss med å finne ut av hvordan vi kan håndtere de følelsene vi opplever. Det er viktig læring som alle har behov for. Hvis vi opplever at følelser ikke blir tatt imot av de voksne, som at noen følelser er ulovlige, er det en læring vi tar med oss. Som for eksempel gråt hos deg. Hvis man som barn har hørt at man ikke skal gråte, og man har hørt det mange ganger, så vil mange unngå å gjøre det. Fordi du får fortalt at det er feil, og hos noen så kan det også føre til mer kjeft hvis de likevel begynner å gråte. Det er ikke sikkert at det er på denne måten for deg, kanskje var det at du var så veldig redd som gjorde at tårene ikke kom- men som dette kan det være for noen.

Jeg er litt usikker på om du har snakket med mamma om hvordan du har det, men jeg kan tenke at det ville vært veldig fint hvis hun visste noe om det. Dette vil gi deg muligheten til å forstå reaksjonene dine bedre (altså ved å snakke med henne om det), og det vil gi deg muligheten til å støtte deg på mamma når du opplever det slik som du gjorde hos mormor og morfar. Hvis du får det til, så er det også helt innafor å si fra til mormor om hvordan dette var for deg- slik at hun også vet det.

Om ikke dette er mulig, så er det supert å snakke med helsesykepleier om dette, for det er ikke slik at du skal gå rundt å ha det på denne måten alene. Det kan blir fryktelig slitsomt.

Noen ganger er det også greit å snakke med noen som kan litt ekstra om hvilke reaksjoner man kan få etter hendelser i oppveksten. Dette kan være helsesykepleier, eller det kan være andre. Jeg legger ved lenker til et par nettsider jeg tenker kan være nyttig:

Blå Kors Kompasset: Gratis terapi og veiledning til mennesker som har vokst opp med rus i familien

Av og til: en nettside hvor man kan finne mye nyttig informasjon om alkohol

Håper dette svaret er til hjelp for deg og god sommer!

Hilsen

familieterapeuten ved Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no