Fikk traumereaksjon når vi simulerte bilulykke, hva kan jeg gjøre?

Jente, 17

Kjære ung! Jeg har ikke turt å fortelle noen om dette, så da forteller jeg heller dere. For en stund siden var jeg på trafikalt grunnkurs, den siste kvelden hadde vi om førstehjelp og vi skulle simulere en bilulykke, vi ble delt inn i grupper og min gruppe skulle sette oss inn i bilen og late som vi hadde kræsja, jeg har vært i bilulykke med frontkollisjonnår jeg var liten, jeg satt i baksetet og bildøra falt av, så jeg fikk den i hodet. Jeg trodde jeg hadde bearbeidet traumene etter dette, men under simuleringen strømmet det på dårlige minner og jeg ble ekstremt ukomfortabel å redd. Etter jeg var i bilulykke har jeg vært nøye på å at bilbelte sitter riktig, og ber ofte de jeg sitter i bil med om å rette seg opp siden jeg vet hvordan det er å kræsje. Jeg syntes det er utrolig barnslig å flaut at jeg sleit med å simulere bilulykken pga traumer. Jeg har vært i psykiatrien for angst og ADHD og fått medisiner. Hvordan kan jeg få et enklere forhold til å sitte i bil etter ulykken? Takk.

Svar

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Først må jeg si til deg at jeg ikke tenker at det er barnslig at du slet med å simulere en bilulykke når du har vært i en frontkollisjon tidligere, selv om du synes det var flaut. Det er helt normalt at en kan reagere på den måten.

Selv om du trodde du hadde bearbeidet minnene og de gjerne ikke har plagd deg i hverdagen, så kan de komme tilbake når du blir satt i en ny situasjon som minner om det du opplevde. Det å skulle simulere en bilulykke vil være en sterk trigger for deg, og kan gi deg både sterke minner og angstreaksjoner. Ved traumereaksjoner er det vanlig at vi får angst, selv om vi egentlig er trygge her og nå. Dette er forskjellen på frykt og angst; ved frykt står vi ovenfor en fare, ved angst er vi egentlig helt trygge.

Heldigvis så er det ikke så ofte at vi må simulere bilulykker, så hvis dette ikke plager deg videre i hverdagen så tenker jeg at det er helt greit.

Hvis det derimot skulle begynne å plage deg i hverdagen, kan det være lurt å snakke med noen om det. Da kan du ta kontakt med Helsestasjon for ungdom, du finner din nærmeste her.

Du kan også minne deg selv på at ulykken skjedde når du var liten, og at du er trygg nå, selv om du selvfølgelig aldri kan få noen garanti for at det ikke kan skje en ny ulykke. Derfor er det så bra at du er nøye med at bilbelte sitter riktig og at folk retter seg opp. På den måten kan også din traumatiske opplevelse komme andre til gode.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt! Stå på!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 23.5.2025