Jeg har hatt en langvarig angst knyttet til å være borte fra toaletter.

Jente, 18

Hei dette er et veldig rart spørsmål og jeg skammer meg veldig mye over det. Jeg har slitt med en angst for å være vekke fra toaletter i kjempemange år og det har plaget meg veldig. Når jeg var litt yngre klarte jeg såvidt å dra steder og jeg var så nervøs for å ha et uhell at jeg ikke klarte å holde meg i ro, og det var helt forferdelig!!! Etter jeg fikk mensen merket jeg at det ble enklere å gå ut når jeg brukte bind, fordi om jeg skulle hatt et uhell hadde det ikke vært krise. Jeg begynte å bruke bind hele tiden og jeg ble mye roligere og hadde det mye bedre. Jeg har klart å trappe ned bruken og jeg klarer veldig mye nå som jeg ikke klarte før, men jeg skammer meg sånn over det! Jeg har begynt å gå til psykiater ellerno nå og jeg føler at jeg bør si det, siden hun vil vite hva som plager meg aller mest. Jeg vil ha hjelp til å tørre å gå uten bind til alle tider og ikke ha denne frykten, men jeg er så flau og i tillegg er mammaen min med så det blir enda flauere.Bør jeg fortelle det?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Mange opplever ulike typer angst og fobier, og det er ingenting skammelig med å ha en frykt eller utfordring som påvirker hverdagen din. Det er faktisk veldig modig av deg å begynne å gå til psykiater, og det er et stort skritt mot å få den hjelpen du trenger.

Når det gjelder spørsmålet ditt om å fortelle psykiateren, vil jeg anbefale å være ærlig med henne. Psykiatere er profesjonelt trent til å hjelpe med slike problemer, og de har hørt mye forskjellig før. For henne vil det ikke være noe rart eller flaut, tvert imot, hun vil nok sette pris på at du deler dette fordi det gir henne mer innsikt i hva som plager deg, og hvordan hun best kan hjelpe deg videre.

Hvis det er ekstra flaut med mamma til stede, kan du kanskje be om å få prate alene med psykiateren i en del av timen. Mange psykologer og psykiatere er åpne for at pasientene deres trenger en mer privat setting for å føle seg helt trygge på å dele sensitive ting.

Angst for toaletter og å være uten bind er en veldig spesifikk frykt, og med den rette hjelpen og terapien kan du absolutt lære å takle den. Det er ikke noe du må kjempe mot alene, og det er fullt mulig å komme seg gjennom dette. Og husk at du har allerede tatt viktige steg ved å redusere bruken av bind og gjøre fremgang på egen hånd!

Så, ja, det kan være en god idé å fortelle psykiateren om dette, hvis du føler deg klar til å gjøre det. Hvis du ikke er helt sikker på hvordan du skal starte, kan du bare si noe som: "Jeg har hatt en langvarig angst knyttet til å være borte fra toaletter, og jeg har funnet ut at det hjelper meg å bruke bind, men jeg ønsker å lære å takle denne frykten uten det." Dette åpner for en samtale uten at du trenger å føle deg presset til å forklare alt på en gang.

Det viktigste er at du får den hjelpen du trenger og at du føler deg trygg i prosessen. Det er ikke noe galt i å be om hjelp, og du er langt fra alene om å ha angstsymptomer eller utfordringer med bestemte ting.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 13.11.2025