Føler seg som en bryde og trekke seg vekk fra behandleren.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Så bra at du har fått en behandler, psykiater, som du opplever ser deg, klarer å trygge deg i timene og klarer å støtte deg slik at du klarer å snakke om dine traumer og vanskelige tanker og følelser. Dette er et veldig godt utgangspunkt for at samtaleterapien skal fungere slik at du kan få den hjelpen du trenger og får det bedre med deg selv på sikt.

Det å gå i samtaleterapi slik du gjør er en eksponering av ens vanskelige tanker, følelser og minner. Det er derfor ikke rart at du føler deg eksponert. Det er en intim relasjon der du som pasient forteller om deg selv og det du sliter med og behandleren din lytter til deg og hjelper deg slik at du kan klare å gå videre med livet ditt på tross av alt det vonde du har vært utsatt for/opplevd.

Men det er skummelt for deg at andre ser deg og trygger deg, at andre er der for deg. For som du skriver her så er du ikke vant til det og da blir dette noe nytt og noe som kan være litt skummelt. Men det er med dette, som alt annet, at med tid og erfaring så vil du bli mer vant og tryggere til denne "nye" situasjonen, og da vil du også merke at du ikke lengre får tanker om å være en byrde eller trekker deg unna slik du skriver her. Fortsett derfor i terapien og sørg for at du ikke unngår å snakke om tema, minner og vanskelige tanker og følelser. For du vil mer litt trening merke at du blir enda tryggere med å snakke med psykiateren din.

Jeg kan love deg at mange kan kjenne på de samme tankene og følelsene som det du skriver om her. Når man ikke er vant til noe er det skummelt når andre ser en og er der for en som det du opplever at din behandler er for deg. Men du er ingen byrde! Ja dette er jobben hans men han har valgt denne jobben fordi han ønsker å hjelpe de som sliter med seg selv. Han vil ha deg som pasient og ha ønsker å hjelpe deg. Det kan jeg love deg!

Jeg tror det er lurt at du snakker med psykiateren din om dine tanker om være en byrde og at du kjenner på en trang til å trekke deg unna. Du kan starte med å vise psykiateren et skjermbilde av det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil han forstå hva du tenker på og sliter med og da vil dere kunne snakke om dette og sammen legge en plan for at du skal få det best mulig under samtalene og få best mulig utbytte av terapien.

Jeg vet at psykiateren din vil sette stor pris på at du deler dette med han da han ikke vil at noe mellom dere eller i timen skal være en hindring for din bedring. Men som jeg nevnte innledningsvis så vil du etter hvert blir mer vant til at noen ser deg og er der for deg.

Husk at det er håp! Det er mange som sliter psykisk med et eller annet en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også!

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no