Jeg blir behandlet dårlig av vennen min. Hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du opplever dette. Det er sårt å lese at du har en venninne som behandler deg så dumt og uten respekt. Det er så klart sårende for deg og oppleve dette.

Som du ser så er dette så klart veldig belastende for deg. Nå kan det jo hende at hun ikke tenker over dette, men da er det så viktig at du klarer å sette ord på det du føler når hun snakker slikt til deg. Da vil du sette deg i respekt og se hvordan hun reagerer på det. Fortsetter hun med det samme negative snakket til deg, så anbefales det at du ikke lengre har henne som venninne, nettopp for å beskytte deg selv fra slikt snakk.

Det er forståelig at du synes det er vanskelig å sette egne grenser da venninnen din sliter psykisk. Som du ser så er det stor forskjell på hvilken rolle du skal ta på deg. Det er viktig at vennen din ser forskjellen og det er også viktig at du forklarer henne at det er tøft å snakke med voksne om problemer, men det er så viktig at hun får gjøre det. Først da kan hun merke at hun selv kan gjøre en endring i livet hennes. Hvis vennen din synes at det er skummelt å møte alene, så kan du tilby henne å være sammen de første gangene, hvis det kjennes riktig ut for deg. Ansvaret fordeles da til de riktige personene.

Skjønner at mange synes det er vanskelig å snakke med noen i helsevesenet. Vennen din har kanskje tidligere prøvd å snakke med noen da hun var mindre, men da hadde hun kanskje andre følelser og tanker enn det vennen din har i dag. Det å bli eldre innebærer også det å ta ansvar for seg selv og prøve igjen helt til man finner noen som man kan snakke med om hvordan livet kjennes ut. En slik person kan dere finne hos en lærer, rektor, helsesykepleier, legen, helsestasjon for ungdom, familievernkontoret, utekontakten eller barneverntjenesten. Alle tjenestene er gratis. Hvis vennen din kjenner seg trist og alt ser håpløst ut om kvelden så finnes det også tjenester hun kan ringe eller chatte med. Det er slik at vennen din kan kontakte både familievernkontoret eller barnevernet selv hvis hun trenger hjelp.

Som du ser så er det trist at din venn sliter og det er trist at du kjenner deg så utrygg som du nå gjør. Men, det er viktig at du tar vare på deg selv og legger bort ansvaret du kjenner på nå. Du er alt for ung til å skal ta ansvar for vennen din sin psykiske helse. Vær en god venn og snakk med henne, men du skal ikke drive terapi eller behandling og du skal ikke finne deg i å bli behandlet slik du blir nå.

Kanskje kan dette være vennen din vei til videre hjelp. Du har da i alle fall gjort ditt for å hjelpe og mer kan ikke du gjøre. Sett dine egne grenser, kom med råd til henne om hjelp og se om dette kan føre til endring. Hvis ikke så kan ikke du gjøre mer enn det.

Ønsker deg mange gode tanker og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.