Hva gjør jeg når min venn sliter hjemme?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hva du skal gjøre. Det er så godt at vennen din har en venn som deg. En som bryr seg og vil at endring skal skje. Det er vondt å vite at ikke alle har det like bra hjemme og det er trist at dere opplever at vennen din ikke blir hørt.

Det er vanskelig å snakke med voksne om hvordan man har det hjemme. Det er så mange følelser rundt det å være "annerledes" at noen ganger så klarer man ikke helt å formidle alt som er vanskelig. Det er fint at vennen din har vært i kontakt med barnevernet og det er trist at ikke hun fikk mer hjelp. Men, det vil ikke si at dere ikke på ny kan kontakte barnevernet. Nå har de hørt en historie og da er det fint om denne historien kan forsterkes og utvides med en ny melding eller samtale.

Mange synes det er vanskelig å skulle melde fra selv og da kommer de gjerne til helsesykepleier på skolen. Der kan vennen din få snakket med noen som kan snakke om vanskelige følelser og liv. Det å få snakke, få støtte og planer om videre hjelp er til stor trøst for mange. helsesykepleier kan i samråd med vennen din kontakte lege som igjen kan kontakte barnevernet og helsesykepleier kan også melde selv. Mange ungdommer som sliter på hjemmebane sliter også på skolen da de ikke blir fulgt opp på lik linje som andre foreldre. Kanskje kan også lærer og rektor trekkes inn i vennen din sin hjemmesituasjon?

Mange ungdommer som deg, tar veldig mye ansvar for venner som har det vanskelig. Det er bra å bry seg, men hvis du blir betrodd alvorlige problemer er det viktig at du snakker med en voksen du har tillit til. Du kan ikke være den som alene skal bære vennens byrde. Du kan støtte og lytte, ikke behandle.

Det viktigste en venn med problemer har behov for, er at du er forutsigbar som venn. At du holder avtaler, at du er som før, at dere kan finne på vanlige ting sammen og være sammen uten at problemene får for mye fokus.

Sett grenser for det som er greit og ikke greit for deg å få høre om eller bli trukket inn i. At du tar kontakt fortsatt, selv om vennen ikke er helt som før, er viktig.

Vær litt tålmodig og prøv å tåle at vennen har det litt vanskelig. Det er ingen som kan ta bort det vanskelige for folk. Det må ofte behandling til og vennen din sin familie må selv jobbe med problemene med profesjonell støtte underveis.

Fortsetter du å være den vennen du var før, er det det beste du kan gjøre.

Du eller vennen din kan også ringe mental helses hjelpetelefon eller ta kontakt med Kors på halsen.

Forsett med å være den gode vennen du er og les gjerne de artiklene som legges ved. Ønsker deg og vennen din alt godt og håper at svaret var til hjelp.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.