Jeg har venner, men kjeder meg og føler meg ensom

Gutt, 15

hei. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre på fritiden lenger. Jeg driver med idrett, men det tar ikke nok tid til at jeg kan fylle all ledig tid jeg har, og det føles som om jeg sløser bort resten av tiden min. Jeg har prøvd å finne på noe med en av vennene mine, men jeg føler jeg ikke har så mye til felles lenger, og ofte når vi er sammen er vi bare der uten å snakke om noe. Jeg har mistet entusiasmen for det meste, også det som fikk meg og vennene mine sammen, og alt føles bare helt ok, uten at det er bra eller dårlig. Det jeg som regel ender opp med å gjøre er å spille en stund til det ikke går lenger, og så høre på musikk før jeg legger meg og går på skolen, men det føles ikke som meningsfull bruk av tid. Helt til slutt er det også en jente jeg kanskje liker litt og jeg føler meg også veldig ensom på grunn av det. Kan dere hjelpe meg?

Hei,

Så flott at du skriver til ung.no.

Det du erfarer nå er du ikke alene om å kjenne på. Det å ha venner, men likevel føle seg ensom og kanskje til og med litt annerledes enn vennene dine. Kanskje føler de det akkurat på samme måte.

Litt klisjeaktig, så er ungdomstiden en tid der du bygger mye identitet. Du løsriver deg mer og mer fra foreldrene dine for å bli mer og mer selvstendig. Du oppdager og utsettes for nye ting ved deg selv og andre, og egentlig hele verden som gjør at du må ta stilling til ting på en annen måte enn før der kanskje foreldrene dine tok avgjørelsene for deg. Eller du bare gjorde det samme som vennene dine, uavhengig av om det var det du hadde lyst til eller ikke. Nå begynner du å stille mer spørsmål ved ting, og prioriterer tiden din annerledes. Du har andre behov enn du hadde tidligere. Det kan være både veldig gøy, men også veldig slitsomt eller krevende og litt fordi det er krevende kan det virke kjedelig. Også er det du som må ta avgjørelsen for deg, og det kan virke ensomt, for du opplever å ikke ha noen å snakke og diskutere ting med. Selvom det virker sånn, er det heldigvis ikke helt riktig. Det kan, som sagt, hende at vennene dine har det helt på samme måte. At de kjeder seg, og føler at dere ikke har noe til felles lenger, men at ingen sier noe om det. Alle bare henger sammen av gammel vane, men dere skjønner ikke helt hva dere skal gjøre fordi dere ikke leker og gjorde det dere gjorde før fordi dere har vokst ut av det. Men… som du sier så snakker dere ikke heller.

Kanskje kan du ta initiativ til å forsøke å snakke med vennene dine om hvordan du har det? Spørre om noen har det på samme måte. Du kan jo snakke med en og en eller i en litt mindre gruppe for at det ikke skal være for vanskelig.

Eller om det er for utleverende, så går det an å spørre om noen har lyst til å finne på noe, lære seg noe nytt eller oppleve noe. Hvis dere går en tur eller spiller fotball eller basketball eller noe i skolegården på kvelden, selvom dere ikke nødvendigvis er så gode i hverken fotball eller basketball, så vil dere oppleve at dere bruker dere selv og hodet på en annen måte. Dere vil også oppleve at dere har brukt kroppen, slik at dere blir slitne på en annen måte enn du blir nå. Det vil kunne gi bedre søvn, og ikke minst mindre tid til å tenke og gruble over hvor kjedelig alt er, og hvor ensom du er fordi du ikke har noen å snakke med. I tillegg vil du sannsynligvis også oppleve en glede ved det å være fysisk aktiv på en annen måte enn du er i idretten du driver med.

Det kan også være at det kan være gøy en stund, men så går dere lei, eller det blir for kaldt ute, og dere er nødt til å gjøre noe annet. Vel, da kan dere finne ut av enda en ny ting dere kan gjøre.

Uansett er det verdt å prøve å bryte det mønsteret du har havnet i. Utfordre seg selv, selvom det er skummelt. Livet er ikke kjedelig!

Det samme gjelder kanskje når det kommer til denne jenta du kanskje liker litt. Har du forsøkt å snakke med henne? Spørre henne om hun kanskje har lyst til å finne på noe? Eller kanskje du kan slå flere fluer i en smekk, du kan ta med dine venner, og hun kan ta med sine, så kan dere spille noe eller henge sammen. Kanskje kan det være lettere å få med kompisene dine også da?

Noen må ta det første skrittet, det kan være deg. Det er skummelt, og det kan hende at du risikerer noe, men ut ifra det du skriver over, så har du kanskje ikke altfor mye å tape? Du har alt å vinne på det!

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

i samarbeid med ung.no

Besvart: 24.10.2026