Hvorfor overtenker jeg så mye og føler meg utenfor?

Jente, 14

Hei, jeg grubler mye og er veldig redd for at jeg har vært frekk mot noen eller såret noen, dette er ikke en spesifikk situasjon men jeg overtenker det jeg har gjort i løpet av dagen og det kan være den minste ting som jeg er redd for at kan ha såret andre, ingen har sagt noe, jeg har snakket med lærere og de sier at jeg er kjempe fin og god med andre. Jeg snakker ganske mye og er redd for og ta mye plass, jeg føler også at jeg ikke har noen venner som velger meg, det er som regel meg som tar initiativ til og spørre om og henge.

Hei jente 14 år.

Takk for spørsmål. Det du beskriver, høres veldig slitsomt ut. Det virker som om du bruker mye energi på å analysere det du sier og gjør, og er redd for at du skal ha såret eller vært ufin mot noen, selv når du ikke har fått noen tegn på at det faktisk har skjedd.

Jeg legger spesielt merke til at du forteller at lærerne dine opplever deg som en fin og god person overfor andre. Det er verdt å ta med seg. Når man grubler mye, kan man begynne å tvile på seg selv og lete etter feil i ting man har sagt eller gjort. Man kan få en følelse av at man må gå gjennom hele dagen på nytt for å forsikre seg om at man ikke har gjort noe galt. Men det er viktig å huske at tanker og bekymringer ikke nødvendigvis gjenspeiler virkeligheten.

Du skriver også at du snakker mye og er redd for å ta for stor plass. Jeg vil minne deg på at du har like stor rett til å bli hørt som alle andre. Det er ikke frekt å være engasjert, pratsom, vise følelser eller ta initiativ. Du trenger ikke å gjøre deg mindre for at andre skal trives sammen med deg.

Når det gjelder vennskapene dine, skjønner jeg godt at det kan føles vondt når du ofte er den som må ta initiativ. Vennskap skal helst gå begge veier, og det er naturlig å ønske å føle seg valgt og ønsket. Samtidig kan det være vanskelig å vite hva andre tenker. Noen er mindre flinke til å ta initiativ, uten at det nødvendigvis betyr at de ikke ønsker å være sammen med deg.

Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen om grublingen og bekymringene dine. Når tankene tar så mye plass i hverdagen, kan det være godt å få hjelp til å forstå hvorfor du tenker så mye på hva andre synes, og lære noen strategier for å bryte dette mønsteret.

Et lite råd du kan prøve, er å spørre deg selv: Har jeg faktisk fått noen tegn på at jeg har såret noen, eller er dette en bekymring jeg har laget meg? Prøv å la spørsmålet ligge uten å gå gjennom situasjonen igjen og igjen for å finne et sikkert svar. Du trenger ikke å ha full kontroll på hva alle andre tenker om deg.

Jeg håper du etter hvert kan bli litt tryggere på at du er god nok akkurat som du er. Du skal ikke måtte bruke all energien din på å passe på at ingen noen gang blir misfornøyde med deg. Det er lov å ta plass, være pratsom og ønske at andre også tar initiativ til å være sammen med deg.

Alt godt og masse lykke til. Håper det føles litt bedre nå og at dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 4.11.2026