Jeg har aldri vært i et forhold. Jeg vil elske og bli elsket!

Hei! Så fint at du skriver til oss, og deler dine innerste tanker. Jeg synes du sier det veldig fint i den siste settningen: Kanskje en viktig detalj å legge til at ønsket om å bli elsket, og få meg kjæreste er veldig stort…

- Jeg tror dette er en viktig detalj i våre alles liv. Jeg tror vi alle, innerst inne, på en eller annen måte ønsker dette.

Så er det veien dit da, og den kan være mer kronglete...

Du skriver at du aldri har hatt kjæreste, men at du har en del erfaring med gutter. Til en refleksjon av det, så lurer du på om du kanskje legger for mye i det.

Til denne måten å tenke på vil jeg si meg uenig. Jeg tror ikke at man skal være redd for å legge "for mye i ting". Ting er som de er! Og noen ganger så er det mye i det, også. Men jeg lurer på om det kan være at du legger for mye fokus og tid i det til tider? Kan det stemme?

Som en refleksjon til det første så synes jeg at vi er ganske lite åpne og ærlige om hvordan vi mennesker påvirker hverandre i dag, og hvor stor betydning vi har for hverandre.

Man skal liksom ikke få for mange følelser, eller tanker, eller inrømme dette for de vi blir kjent med eller er kjæreste med.

-Man skal ikke være for mye... Men heller ikke for lite (for da skjer ingen ting...)

Har dere god kjemi - ja, da er det sånn. Føles det fantastisk ut når du er med han - ja, men da er det fantastisk. Eller er det vondt og vanskelig når det er utfordringer, ja da er det utfordrende! Er det noe som er i mellom dere som gjør det vanskelig, ja da er det noe i mellom dere.

Som et tips til deg og fremtidig dating så vil jeg dele med deg et aspekt jeg opplever få er bevisste på når de blir kjent med et annet menneske.

Jeg forteller ofte mine klienter om en sjekkliste de kan ha når man møter noen:

1. Liker du den andre personen? Liker hen deg? Kjemi?

2. Er du tiltrukket av den andre personen? Har dere noen felles interesser? Noen ting dere liker å gjøre? Snakker dere godt sammen?

3. Er dere villig til å bruke tid på å bli kjent? Ønsker dere å legge planer frem i tid?

4. Er dere kompatible? Vil dere ha et godt liv sammen? Er det en del likheter, eller er det for mange ulikheter?

Vi tenker ofte at vi finner noen som vi synes er tiltrekkende, og som vi liker, og da er det gjort! Men vi glemmer aspektet med at begge to vil eller kan bruke tid på hverandre, og spørsmålet om man er kompatible. - Og de siste to tingene finner man ikke ut før etter en stund.

Så gjelder det hvordan du velger å leve livet ditt. Med eller uten en gutt i kikkerten.

Hva som fyller deg, ditt liv, og hva som inngår i din "verden"? Her er alle aspekter viktige tenker jeg. Søvn, jobb/skole, venner, familie, hobby, trening/helse, gutt(er), annet, etc. Til og med hviletid eller transport tid.

I denne såkalte hverdagen, når man møter noen som man liker, så kan det ta over mye av de andre aspektene her, og det er her jeg tenker du bør reflektere litt.

Uansett hvor hyggelig det er å være med han, eller hvor spennende det er, så fortsett å gjøre deg. Fortsett å se vennen dine, familien din, hobbyen din, og fortsett med å se på en film alene.

Når du fortsetter med å opprettholde livet ditt, og kontakten med deg selv, slik du kjenner deg selv, så er det lettere å slippe noen inn på seg, og også eventuelt (noen ganger) frigjøre seg fra dem.

Så kan det å ha noen verktøy i bakhånd til hvordan du kan hjelpe deg selv igjennom sorg og kjærlighetssorg, eller bare savnet du kjenner på nå etter en kjæreste, være godt å ha.

Til slutt vil jeg si til deg: du vet aldri hva du betyr for et menneske. Da jeg jobbet på sykehjem kunne jeg høre de vakreste historier: om minnet om en kassadame han aldri ble sammen med, men var forelsket i og så i 5 minutter noen ganger i uken. Eller kjærlighetshistorien fra de som hadde vært sammen nesten hele livet. Eller hun som hadde opplevd både å ha vært i gode og vonde relasjoner, men snakket om en god eks mann. (Ja, de var skilt da det ikke fungerte mellom dem, men hun husket hvor snill han var med henne).

Du vet aldri hvilken historie du er med på å skape med et annet menneske, og det er sjeldent vi vet hvilken historie vi lever i, før den har vært.

Hjelp deg selv med å skape gode historier med deg selv, og de rundt deg, og tenk på at øyeblikket varer ikke evig, men det gjør minnene.

Når du har denne bevisstheten i deg, så vil du kunne evne å være mer i det som gjør deg godt, og velge bort det som du tror kanskje kan bringe fram det vonde ting/opplevelser.

Ta vare på deg selv, og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.