Spørsmål og svar

Annet, 20

Hei. Jeg har hatt en venn i mange år men vennskapet endret seg og jeg merket at det tok på psyken min hvordan han oppfører seg og han prøver ikke engang å endre holdning. Så jeg sa jeg trengte avstand på en fin måte, han fortsatte å være negativ så jeg blokkerte. Han kontaktet meg overalt han hadde mulighet. Det var vondt for meg og jeg fortsatte å blokkerte for alles beste. Men nå er Jeg så ufattelig redd han plutselig skal komme hjem til meg å stå på døra, eller gjøre noe mot familien min… Jeg har sagt han skal holde seg unna meg irl, men jeg aner jo ikke om jeg kan stole på han. Jeg er seriøst konstant bekymret for at han plutselig er i mitt bosted-område eller finner på noe sykt. Det er det verste. Men, han har også truet med å ta livet sitt hvis jeg kutter kontakten med han, det er slike ting som det som gjør at jeg ikke orker vennskapet - det er utrolig usunt og har negativ innflytelse. Tenk om han gjør det da, så må jeg ha det i samvittigheten resten av livet?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til Ung.no

Det her forstår jeg må være fryktelig slitsomt.

Hva tenker du om å velge å sette fokus på hans trusler om å ta livet sitt. Forklar at du ikke vil og klarer å sitte uten å informere familien hans om truslene han kommer med. Spesielt føler du det er viktig at foreldrene hans får den informasjonen. Neste gang han kommer med truslene blir familien kontaktet. Du gir han et valg og han må velge.

Du kan og kontakte politiet og høre hva som kan være den beste metoden å bruke for å få han til å forstå at du ikke vil akseptere at han kontakter familien din. Det gjør deg redd og du er bekymret for familien.

Du velger å informere familien din om hans trusler slik at de og er forberedt når han eventuelt oppsøker din familie.

Det er ikke vanlig at slike trusler blir effektuert, men det er ingen garanti for hva syke mennesker kan finne på.

Ingen trivelig situasjon du er havnet i ,men du har fine tanker om behovet for egne grenser.

Gjør det du mener er riktig for deg og dine.

Ta og en titt å artiklene jeg har lagt med.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 2.12.2021