Bekymret for om mamma er syk. Det går veldig inn på meg. Jente 15

Hei jente 15

Det er forståelig at det går inn på både deg og de andre i familien at mamma oppfører seg så rart. Når en man er glad i virker å ikke ha det bra, så er det naturlig å reagere, og å bli bekymra.

Og du forteller en del ting om mamma som jeg er enig med deg i at gir grunn til bekymring. For eksempel at mamma har blitt kjempetynn, at hun ofte har vondt i brystet og at hun har ulike kroppslige plager. Og at hun er mye sur og klikker. Samtidig er det vanskelig å svare på for meg hva slags sykdom hun kan ha, til det kjenner jeg situasjonen for lite.

Ettersom dette går såpass mye ut over hvordan dere har det hjemme så tenker jeg at du bør snakke med moren din om bekymringen din. Uansett hva som er grunnen til at mamma har det dårlig så har du som ungdom rett på et trygt og godt miljø hjemme, og slik virker det ikke å være nå.

Mamma har ansvar for å søke hjelp for å få det bedre, dersom hun er for syk eller for sliten til å klare å være en trygg og tilstedeværende forelder. Det kan i tillegg være godt for deg å få litt flere svar, kanskje det i seg selv vil roe deg litt ned? For når man ikke vet, får man ofte noen tanker og forestillinger om hva det kan være og man kan gjerne tenke at ting er verre enn det kanskje er.

En gang det er rolig hjemme og mamma virker å være i greit humør kan du spørre om hun vil sette seg ned med deg og prate litt. Si at du har noe viktig du vil ta opp. Så kan du prøve å si følgende til henne: "Jeg ser at du er mye sliten og at du har mye vondt. Det virker som det er noe som plager deg. Dette gjør meg bekymret og usikker. Jeg blir lei meg av at du aldri snakker med oss lenger og at det er så lett å bli sur. Jeg skulle ønske vi kunne være mer sammen og at du var mer glad. Jeg trenger å vite hva som skjer. ". (Dette er selvsagt bare et forslag, du må finne dine egne ord).

Du kan også skrive det til henne hvis det blir vanskelig å si det. Poenget med å si noe slikt er å fortelle mamma det du tenker på, i tillegg til å si hva du vil at skal skje istedenfor sånn det er nå. Det kan være lurt å øve seg på forhånd på å si slike ting. Si det gjerne høyt for deg selv et par ganger. Da blir det enklere å spørre mammaen din om det etterpå. Hvis du ikke helt får til å snakke med henne alene eller hvis mamma virker å ikke forstå - eller bare blir mer sur - så kan du snakke med pappa isteden. Han er også din forelder og har ansvar for at du har det bra hjemme. Han kan hjelpe deg å finne en måte å si ifra på, eller si ifra for deg.

Kanskje får du noe svar på hva som plager mamma. Det er ikke sikkert du kan gjøre så mye med det, og det er heller ikke ditt ansvar. Voksne må ta ansvar for egen helse. Men det som er fint, er at det blir enklere for deg å forstå mammaen din når hun virker å ha det dårlig. Jeg håper også at det at du sier ifra vil føre til en endring i måten mamma oppfører seg på ovenfor deg og de andre i familien.

Hvis ingenting blir bedre så må du snakke med noen andre voksne utenom. Da vil jeg at du leser denne artikkelen om det å ha syke foreldre og hvor man kan søke hjelp om ikke foreldrene selv tar ansvar for det.

Jeg håper dette ga deg noen svar. Jeg håper også det blir bedre for både mamma og dere andre. Lykke til, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no