Jeg har autisme, liker en med autisme, men fungeringsnivå er forskjellig.
Gutt, 18
Hei! Jeg føler meg usikker. Jeg har kjent en jente som har autisme som meg, hun er egentlig veldig hyggelig og har ikke noe vondt i seg. Jeg blir glad av henne. Men samtidig merker jeg at vi har to forskjellige hverdagslig fungerings nivåer. Jeg lever et liv der jeg tar mine egne avgjørelser, men får støtte og hjelp fra mamma eller pappa når jeg er usikker. Jeg holder og på med utdanning der målet er fagbrev og fagskole. Og jenten jeg føler jeg har blitt glad i har et litt mer «handicap» enn meg merker jeg, hun har BPA og er avhengig av folk rundt seg til tider som er et eksempel der jeg føler fungerings nivået vårt splitter seg. Så sliter hun litt med komunikasjon. Samtidig så har hun et fungerings nivå som gjør at jeg forstår henne der jeg kan stole på henne, men jeg er usikker på veien videre i livet hvis det skulle blitt meg og henne. Men jeg vet mennesker utvikler seg, jeg hadde ikke mye språk når jeg var mindre for eksempel. Takk for svar på forhånd!
Svar
Hei,
Takk for at du skriver til ung.no.
Det er forståelig at du blir glad i henne. Du beskriver henne som hyggelig, trygg og uten vond vilje – det er sterke og viktige kvaliteter. Det at du ser henne som et helt menneske, ikke bare gjennom diagnoser eller behov, sier mye positivt om deg.
Samtidig er usikkerheten din helt reelt. Å merke forskjell i fungeringsnivå kan skape mange indre spørsmål: Vil livene våre passe sammen? Vil jeg bli mer omsorgsperson enn partner? Hva skjer på sikt – utdanning, jobb, selvstendighet, ansvar? Dette er ikke egoistiske tanker. Det er realistiske og ansvarlige tanker.
Det er også veldig klokt av deg å se nyansene: Du fungerer mer selvstendig, men har støtte når du trenger det. Hun trenger mer fast hjelp (BPA, støtte i hverdagen, kommunikasjon. Samtidig: du forstår henne, stoler på henne, og føler en emosjonell trygghet. Det er et viktig poeng: fungeringsnivå er ikke det samme som følelsesmessig verdi eller evne til nærhet. Men fungeringsnivå påvirker hvordan et felles liv kan se ut.
Du sier noe veldig fint og sant når du skriver at mennesker utvikler seg. Det stemmer, både du og hun kan vokse, lære mer språk, få mer selvstendighet eller bedre strategier. Samtidig er det også lov å erkjenne at man kan ikke bygge hele fremtiden på håpet om at den andre vil fungere veldig annerledes enn i dag.
En viktig ting å spørre seg: Hvordan har jeg det nå sammen med henne? Ikke om 10 år. Ikke “burde jeg”. Men føler jeg meg trygg? føler jeg meg sett? føler jeg glede, ikke bare ansvar? Det er også helt greit om dette bare blir noe fint og nært akkurat nå, uten at det må defineres som “livspartner”. Alt trenger ikke være enten/eller.
Og en ting til, som jeg virkelig vil at du skal ta med deg: Å velge å ikke gå videre fordi livsbanene er for ulike, er ikke det samme som å avvise henne som menneske. Det er lov å ta vare på egne grenser og fremtid, samtidig som man bryr seg dypt.
Håper svaret mitt er til hjelp.
Ønsker deg alt godt!
Vennlig hilsen
helsesykepleier
Besvart: 26.1.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål