Hvordan slutte å gjemme følelser. Har blodige tanker.

Kjære gutt 13 år,

Det er vanligere å skjule de vonde, vanskelige følelsene våre som tristhet, fremfor de gode følelsene som glede. Jeg vet ikke om det er sånn for deg. Første steget for å slippe å aktivt skjule følelsene våre, er å snu rundt på det og snakke åpent med noen om hvordan du har det. På den måten vil du kunne bryte opp med det som kanskje hindrer deg i å vise følelsene dine.

Det hjelper ofte å snakke om hvordan man har det, for da føler vi oss ikke så alene med det. Når det er snakk om vonde følelser, så kan en få støtte til å håndtere det som er vanskelig. Hvis man ikke er vant med det, så kan det føles litt rart og utleverende ut i starten. Men etterhvert blir det mer naturlig, og vil kunne oppleves befriende å kunne vise akkurat hvordan man har det uten å måtte ta på seg en maske.

Du spør om hvorfor du har så mange blodige tanker. Det er helt normalt å ha mange rare, underlige og/eller ekle tanker og bilder i hodet. De fleste legger ikke merke til disse tankene, mens andre "stopper opp" ved disse tankene og blir ikke kvitt de. Siden du spør om dette, tenker jeg det kanskje er dette som skjer med deg.

Hvis disse tankene plager deg, vil jeg råde deg til å snakke med noen voksne om det. Det kan være foreldrene dine, helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. Helsesykepleier er vant med å snakke med ungdommer og kan gi deg god støtte og veiledning.

Et tips til deg er at du også forsøker å tenke at disse tankene ikke betyr noe for deg. La de komme og gå, som skyer på himmelen som driver forbi oppmerksomheten din. Det er fullt mulig for deg å styre hva du bruker tid til og fokusere på og tenke på. Hvis disse tankene tar mye plass og forstyrrer deg i det du driver med, kan du iverksette tankestopp.

Tankestopp gjør du ved å aktivt fokusere på noe annet. Enten ved å mentalt oppsøke andre tanker (støttetanker) eller ved å bruke hjelpemidler som TV, internett, musikk, personer eller en annen aktivitet som krever din oppmerksomhet. Dette er noe som krever øving, og som du kan få hjelp med av f.eks. helsesykepleier på skolen.

Håper svaret er til hjelp for deg, og at du tar kontakt med noen du kan snakke videre med.

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no