Jente 13. Føler at familien ikke elsker meg

Jente, 13

Jeg føler som at min familie ikke elsker meg eks hvis vi går ute så går jeg litt sakte så dytter broren min 20 meg veldig hardt og og klyper nakken min,jeg hadde ikke gjort noe engang. Mamma gjor ikke noe fordi hun ikke bryr seg, jeg har sagt til mamma at jeg har selvmords tanker, men hun sa bare at hun har hatt det vanskligere og hun har glemt det. Jeg får ikke lov ikke lov til å gå ut med venner og jeg får ikke lov til å ha mobil før jeg er 21 selv om broren min fikk Ipad når han var 13,Pc 16 og mobil 18. Jeg kan ikke ha på noe som gjør sånn at min kroppform vises, jeg føler også at jeg blir veldig kontrolert av min religion Islam Jeg har alltid følt at jeg må vokse opp fortere sånn at jeg ikke blir igjen foreldrene min sier at jeg er utakknemlig for alt de har gjort og sier at jeg er frekk. Jeg pleier å svare frekt tilbake når de er slemme mot meg ,men det er bare en forsvarsmekanisme. Jeg hater meg selv og føler meg feit fordi de sier at jeg spiser for mye (52kg) Hva skal jeg gjøre

Svar

Hei!

Det er forståelig at du er lei deg. Jeg synes virkelig ikke familien din behandler deg på en bra måte. De kontrollerer deg og de tar ikke følelsene dine på alvor.

Det er flere ting jeg reagerer på. Det ene er at broren din dytter og klyper, at mamma ser dette men ikke gjør noe. Vold mot andre er aldri greit, selv ikke når det skjer mellom søsken. Du er mye yngre enn broren din, og hele situasjonen høres utrygg ut. Når han ikke er grei med deg har foreldrene dine ansvar for å beskytte deg.

Det andre er at mamma ikke lytter når du forteller henne om at du har selvmordstanker. Det at hun avviser og sier hun har hatt det vanskeligere selv, det er alvorlig. Du fortjener å bli hørt og å få støtte, selvmordstanker er et sterkt uttrykk for at du har det vondt og trenger hjelp.

Jeg reagerer også på at de voksne sier du er utakknemlig og frekk og at de ikke lar deg gjøre som du vil på grunn av religion.

Med andre ord, du har mange ting som er vanskelig nå! Og dette kan du ikke stå alene i. Derfor vil jeg at du finner noen andre voksne å snakke med som kan hjelpe.

Jeg vil anbefale deg å kontakte røde kors-telefonen eller alarmtelefonen. Det er to fine steder som hjelper ungdom som blir kontrollert og ikke har det bra i familien. Du kan fortelle til dem, på samme måte som du har fortalt her. Si gjerne at vi på ung ba deg ringe. De vil hjelpe deg videre med å finne ut hva du kan gjøre helt konkret.

Videre, så vær med venner og andre gode personer i livet ditt. F.eks en trener, lærer eller en annen i familien din som er varm og god mot deg. Du kan snakke med dem og! Det er ikke å sladre, det er å ta vare på seg selv. For hvis du føler at foreldrene dine ikke ser deg, så må du vende deg mot andre.

Du skriver at du hater deg selv. Det er vondt å lese! En sånn følelse kan gjerne komme dersom man blir kritisert mye over tid, slik du har. Det handler jo ikke om at du er verdiløs, det bare sier noe om at du har blitt behandlet på en måte som får deg til å føle deg som det. Det fortjener du ikke.

Jeg håper dette var til hjelp. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 23.3.2026