Beskriver en uvirkelighetsfølelse. Sliter med selvskading.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det du beskriver å oppleve når du ikke føler deg helt til stede og når du opplever at verden går sakte tenker jeg kan være det som kalles for uvirkelighetsfølelse, som er et vanlig tegn ved f.eks angst eller dersom man føler seg nedstemt. Når man har angst eller er deppa kan det også være vanskelig å fokusere slik du skriver her at du også sliter med.

Du beskriver en form for uvirkelighetsfølelse med innslag av det vi kaller derealisering/depersonalisering. Depersonalisering omhandler at personen føler distanse og og uvirkelighet fra seg selv, mens derealisering handler om at personen opplever verden som fremmed og uvirkelig for en periode.

Depersonalisering og derealisasjon er plager som ofte opptrer sekundært til andre psykiske lidelser. Jeg vet ikke om du sliter med litt angst siden du ikke skriver noe om det her, men jeg leser her at du virker å være nedstemt/deppa. Jeg vet også at du kan få hjelp for det du sliter med slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Du sliter også med selvskading. Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. For at du skal "føle deg mer levende" og få det bedre med deg selv anbefaler jeg deg derfor til å snakke med noen om det du sliter av av vanskelige tanker og følelser. For du kan ved å snakke med noen få hjelp slik at du igjen kan føle deg glad, mer levende og slik at du klarer å slutte med selvskadingen.

Det jeg vil du skal gjøre er at du snakker med noen voksne om det du sliter med. Snakk med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon og dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med og da vil de hjelpe deg slik at du på sikt får det bedre med deg selv.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Når du får noen å snakke med vil du etter hvert få hjelp til å sette ord på det du sliter med av vanskelige tanker og følelser. Da vil etter hvert også trangen til selvskading forsvinne og du vil få det bedre med deg selv på sikt. Det er derfor viktig at du skaffer deg hjelp slik jeg har foreslått til deg her.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no