Føler at ingen tar selvskadingen eller spiseproblemene hennes på alvor.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er synd å lese her at du føler at ingen tar det du sliter med av vanskelige tanker og følelser, selvskading og spiseforstyrrelser på alvor når du forteller om det du sliter med. Jeg vet ikke hvem du har snakket med men jeg er sikker på at det er mange som både vil forstå hva du sliter med, ta deg på alvor og som vil hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Det jeg derfor vil du skal gjøre er å snakke med noen andre om det du sliter med og/eller snakke med de du har snakket med en gang til. Et tips til deg er at du skriver litt om det du sliter med og så viser du de du har skrevet til de du snakker med. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og da vil de lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt. Snakk med dine foreldre og med helsesykepleier, enten på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Du kan også snakke med andre voksne som f.eks. en tante/onkel, en lærer som du stoler på eller andre voksne du stoler på.

Ikke fortsett å slanke deg og ikke fortsett å bruke maten og selvskadingen for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Snakk heller med noen om det du sliter med!

Både selvskading og spiseforstyrrelsessymptomer (f.eks. slanking og restriktiv spising) har en funksjon for de som sliter med dette. For de fleste handler dette om en måte å håndtere eller "flykte fra" vonde tanker og følelser på, en måte å få kontroll på når man ikke opplever at man ellers i livet har kontroll. Resultatet blir at man ikke tar tak i det man sliter med, men bruker selvskadingen og/eller spiseforstyrrelsen som en flukt og en uhensiktsmessig "løsning".

Det blir en evig flukt fra noe. En flukt som man egentlig ikke trenger, for verken tanker eller følelser er farlige og det finnes måter du kan håndtere disse på slik at du får mindre stress knyttet til skole og karakterer og slik at du får det bedre med deg selv.

Løsningen for deg er derfor IKKE å fokusere på å slanke deg eller bruke maten og selvskadingen for å fjerne deg fra vonde tanker og følelser. Det vil ikke gjøre at du får det bedre med deg selv og du kan risikere å utvikle en spiseforstyrrelse som er en alvorlig psykisk lidelse.

De fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Jeg tror at du gjør dette for å "få fri fra" alle de vanskelige tankene og følelsene du sliter med.

Det som gjør at folk selvskader seg er vel at de vonde tankene og følelsene faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Jeg bruker ofte bilde om strutsen som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, som et bilde på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter.

Å slutte med selvskading handler om å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. De problemene og følelsene som du kanskje opplever som vanskelige i dag er noe som du kan håndtere på andre måter. Det du må gjøre er å begynne og tillate deg selv å uttrykke disse problemene på andre måter. Dette er noe som du kanskje trenger hjelp til. Du må skaffe deg hjelp for det du sliter med av selvskading og vonde tanker og følelser, og mitt råd til deg er at du snakker med dine foreldre, med helsesykepleier eller noen av de andre voksne og at du viser de det du har skrevet om det du sliter med. 

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no