Er det normalt å veie 67 kg når man er 13 år, 161 cm høy og har former?

Hei jente 13 år.

Takk for at du deler det du føler. Det krever styrke å være så ærlig om kroppen sin og hvordan man har det. Du skriver at du er 13, snart 14, er 161 cm høy og veier 67 kg. Det er viktig å si at kroppen din fortsatt er i utvikling, og det er helt normalt at den endrer seg og ser annerledes ut enn andre sine. Ingen kropp er lik, og mange på din alder får former tidligere enn andre. Det betyr ikke at noe er galt med deg.

Når du sier at du vil gå litt ned i vekt, at du har motivasjon men sliter med å holde deg unna småspising, så er ikke det uvanlig. Mange ungdommer og voksne har det på samme måte. Det viktigste akkurat nå er ikke å gå på strenge dietter, men heller å gjøre små og smarte endringer som du klarer å holde over tid.

En god start kan være å spise faste måltider gjennom dagen – frokost, lunsj, middag og kveldsmat – og prøve å begrense småspising mellom måltidene. Hvis du ofte får lyst på noe, kan det hjelpe å først drikke litt vann, og så spørre deg selv: Er jeg egentlig sulten nå, eller bare rastløs, trist, eller kjeder jeg meg? Noen ganger tror vi kroppen trenger mat, når den egentlig trenger noe annet.

Når du først har lyst på noe søtt eller usunt, trenger du ikke forby det helt. Det er lov å kose seg, men prøv å gjøre det i mindre mengder og ikke hele tiden. Det å ha balanse er mer realistisk og sunnere enn å kutte alt på én gang.

Du trenger heller ikke å trene hardt eller begynne på et treningssenter for å føle deg bedre. Bevegelse i hverdagen er kjempeviktig. En gåtur med musikk, dansing hjemme, eller å gjøre små aktive valg som å ta trappa, er en god begynnelse. Poenget er ikke å bli sliten – det er å bli vant med å bruke kroppen litt mer, og samtidig få bedre humør og energi.

Du nevner også at du føler deg avhengig av mat, og det er viktig. Ofte når vi føler at vi må spise hele tiden, handler det ikke bare om sult, men også om følelser. Kanskje det handler om stress, kjedsomhet, tristhet eller bare behov for trøst. Da er det viktig å prøve å forstå hva som skjer før du spiser. Noen ganger kan det hjelpe å skrive ned hva du føler, eller å gjøre noe annet for å distrahere deg selv – som å gå en tur, tegne, høre på musikk eller prate med noen.

Hvis du kjenner at du ikke klarer å slutte å småspise eller at det føles veldig vanskelig, er det ikke noe galt med deg – men det er et tegn på at det kan være lurt å snakke med en voksen. Kanskje helsesykepleier på skolen, en forelder, eller en annen du stoler på. Det er ikke flaut. Tvert imot er det veldig modig å be om hjelp.

Til slutt: du trenger ikke å bli "tynn". Du trenger å føle deg sunn, sterk og trygg i kroppen din. Kroppen din kommer til å fortsette å utvikle seg i mange år fremover, og det viktigste du kan gjøre nå er å ta små valg som er gode for helsen din og som bygger deg opp – både fysisk og mentalt. Finn noen å snakke med, som for eksempel helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom hvis du ønsker det.

Håper svaret mitt var til hjelp for deg og at du får en fin sommer.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no