Aldersforskjell mellom mamma og pappa

Jente, 13

Hei jeg får skikkelig my angst og er veldig redd. Du skjønner det er en stor aldersforskjell mellom mamma å pappa.mamma er 41 og pappa er 75. Det er sånn mer enn 30 år i forskjell. Jeg vet at folk synes at det er sykt. Nå går jeg på ungdomsskolen og jeg er veldig redd for rykter. Jeg blir veldig ukomfortabel når noen spør «hvor gammel er pappaen din?» for jeg vet at hvis jeg sier det kommer de til å bli sjokkert. I en periode så spurte min guttebestevenn om det hele tiden «hvor gammel er pappen din» fordi moren min har sett han og hun lurer jeg bruker alltid Og svare jeg vet ikke. Hver gang han er med vennene sine føler jeg alltid at han sier det til dem. At han sier ja faren hennes er en gammel mann eller noe sånt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å stoppe denne frykten hver gang det er noe skoleinvolvert eller foreldreinvolvert vil jeg alltid at mamma skal være med og at pappa skal være hjemme for jeg vet at alle kommer til å dømme og stille så mange spørsmål til meg etterpå

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Dette synes jeg mamma og pappa burde hjelpe deg med. Spør dem eventuelt hva de mener du bør svare.

Det kan også være lurt å snakke med guttebestevennen din om hvordan dette er for deg. Kanskje han har noen tips til hva som kan være lurt å svare hvis du spør han om det. Spør han hva han ville svart om han var i din situasjon. Det er ikke din skyld at det er stor aldersforskjell mellom mamma og pappa, og de kan være veldig gode foreldre for deg uavhengig av alder. Noen har svært unge foreldre og synes også det er vanskelig.

Det kan være lurt å være ærlig og møte spørsmål med nysgjerrighet og interesse. Si gjerne "Min pappa er mye eldre enn mamma, men jeg tror de har det fint sammen til tross for aldersforskjellen. Hva er grunnen til at du er opptatt av det?". Snakk eventuelt med andre venner og helsesykepleier på skolen om dette. Mange ungdommer er opptatt av å "være som alle andre". Men hvordan er egentlig alle andre? De fleste har noe i familien sin som de prøver å skjule og som kan oppleves litt trøblete. Hvis du har det bra hjemme og greit sammen med foreldrene dine så er det det viktigste.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 15.7.2021