Jeg hater kommentarene og skulle ønske jeg ikke hadde arr...

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Jeg forstår at du er kipt å gå rundt med arr på kroppen, men som du sier, det er ikke noe å gjøre med det nå.

Etter at et sår er grodd, vil arret først være rødlig eller litt brunlig. Etterhvert får det en rosaaktig farge. Flere måneder senere vil arret ofte bli blekere. Det kan også bli litt tykkere. Noen har en hud som lett lager tykkere eller mer synlige arr enn andre. I løpet av det første året blir arret igjen mindre hevet og mindre rødt, men etter et års tid endrer det seg ikke mer.

Noen velger å forsøke å skjule arrene med sminke eller tattoveringer, eller fjerne de veg hjelp av laser, men helt borte blir de ikke. Du må lære deg å leve med arrene. De er jo deg, og de viser endel av din historie.

Jeg forstår at det er plagsomt å få kommentarer som «emo» og «gjorde ikke det veldig vondt» og «så dum du var som ødela fremtiden din». De positive er også palgsomme, for de setter jo også fokus på det du skammer deg over. Da betyr det ikke så mye om de sier «så tøff du er» eller «du er så sterk» ...

Mitt råd til deg er å øve deg på å svare på spørsmålene. Emo får du bare overhøre, men om de sier «gjorde ikke det veldig vondt», kan du jo bare si, jo det gjorde det, og så gå over på noe annet.

Ødela fremtiden? Du har ikke ødelagt fremtiden din fordi om du har noen arr. Du hadde det vanskelig, taklet det gjennom selvskading, og har det forhåpentligvis bedre nå. Det finnes folk med arr og andre skavanker blant alle yrkesgrupper. Hva du har gjort definerer ikke deg som menneske. Du må stole på at du er en flott person med eller uten arr. Alle disse spørsmålene kommer av uvitenhet. Etter hvert som du blir eldre vil ikke folk bry seg.

Jeg tenker også at du bare får begynne å gå med korte ermer, og bare tåle spørsmålene som kommer. Svar kort og konkret, og legg gjerne til at du setter pris på at de ikke kommenterer det. Da skal du se at spørsmålene og glaningen vil gi seg. Folk venner seg til det, og det har ikke lenger nyhetens interesse :-)

Jeg vil også råde deg til å oppsøke helsesykepleier på skolen din for støtte og veiledning, så skal du se at du etter hvert kan gå med hodet hevet og armene bare <3

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no