Alt forandrer seg, har det ikke bra, føler jeg skuffer Gud

Hei du!

Det høres ut som at du har det veldig vanskelig inni deg.

Du tror på Gud og jeg tenker at dersom Gud finnes så er han glad i deg slik du er og er ikke skuffet av at du har det vanskelig. Det høres ut som at dette du bekymrer deg for heller er et uttrykk for at du har det vanskelig inni deg nå og da blir alt preget av dette - inkludert ditt syn på Guds kjærlighet for deg.

Det høres ut som at du har det vanskelig hjemme ettersom du ikke vil ha sommerferie og ikke vil være hjemme. Det at barnevernet har blitt koplet på handler nok også om dette. Det er lurt om du forteller det som det er i kontakt med barnevernet slik at de kan hjelpe deg og familien best mulig.

Det høres ut som at du er mye engstelig, urolig og litt i "beredskap"/"på vakt" der du føler at andre er ute etter å ta deg selv om du vet det ikke er sant. Dette høres ut som angst som går såpass mye utover hverdagen din at det vil være lurt å få behandling for det. Det at du ikke føler at du vil "være her lengre" (jeg forstår deg som i å dø) er også et tegn på at du trenger hjelp til å få det bedre. Det er dumt å høre at du ikke har synes det har vært positivt å få hjelp før. Jeg vet ikke hva som ligger bak dette eller hva som har skjedd men husk at det kan være veldig forskjellig fra gang til gang når man møter en behandler. Det kommer an på både hvordan kjemien er, hvordan man klarer å åpne seg, hva behandleren hjelper deg med osv. Så jeg vil absolutt råde deg til å få hjelp til å få det bedre. Da vil fastlegen være første steg.

Ønsker deg bare det beste og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen