Jeg er kristen, og føler at jeg synder ved å ikke ta vare på kroppen min.

Hei

Det høres ut som at du går igjennom en tøff tid akkurat nå. Så bra at du tar kontakt og spør om råd her hos oss. Det viser at du er sterk selv om det kanskje ikke føles sånn ut akkurat nå.

Først og fremst, jeg vil si at din verdi ikke er basert på hvordan du ser ut eller hva du veier. Det er lett å sammenligne seg med andre, spesielt når de ser ut til å ha "perfekte" liv, men husk at alle har sine egne kamper, selv om de ikke alltid viser det. Og akkurat i alderen dere er i nå skjer det så mye med dere, både på innsiden og utsiden.

Det er helt normalt å føle seg litt distansert fra Gud i perioder med stress og utfordringer. Husk at Han er der, selv når du ikke føler Hans nærvær. Og husk på at Gud elsker deg for den du er, ikke for hvordan du ser ut.

Det høres ut som at du er en veldig omsorgsfull og snill person som er der for andre. Prøv å ta litt plass du og, selv om det føles ut som at de andre ikke hører på deg eller skjønner deg så fortsett å snakke med dem. Spesielt nå når du føler at du ikke har Gud å snakke med.

Og kanskje det kunne være fint for dg å snakke med en voksen om dine tanker, både om troen din og kroppen din? Kanskje er det noen i menigheten som du kunne ta kontakt med eller helsesykepleier på skolen.

Når det kommer til å gå ned i vekt så er det ikke anbefalt å gjøre dette alene når man er i alderen din. Du skriver ikke hvor høy du er eller hvor mye du veier. Mange av oss kan kjenne på at det er litt mye fett på kroppen men vi er ikke overvektige, det er bare følelsen. Og kroppene våre er så forskjellige så det å sammenligne seg med de andre er ikke å anbefale.

Det er så mye som skjer i kroppen din, den skal utvikles til en voksen kropp og trenger all næring og energi for å få til dette. Du går mye og det er flott. Tiden strekker ikke helt til til annen trening og det skjønner jeg. Men det å ha et sundt kosthold med 3 hovedmåltider per dag og 1-3 mellommåltider er en fin regel å gå etter og hjelper. Frukt og grønt og gjerne fiberrik mat er bra. Drikk vann som tørst-slukker og unn deg en dag i uken der du kan kose deg med godteri eller andre ting du liker.

Du skriver at du må tvinge deg til å spise men at du og må tvinge deg til å ikke spise. Det høres slitsomt ut og dette tenker jeg er viktig at du får snakke med noen om så at du slipper å ha disse tankene. Det er som sagt viktig at kroppen din får den næringen den trenger, ellers orker du ikke alt du skal gjøre og du kan utvikle en spiseforstyrrelse. Kan du gå til helsesykepleier på skolen og be om litt hjelp? Eller snakke med dem der hjemme. De er helt sikkert opptatt av at du skal ha det bra og vil hjelpe deg om du lar dem.

Om det er vanskelig å starte en samtale med en vokse om følelsene dine så vis frem dette du skrevet. Det er veldig bra beskrevet og det kan hjelpe deg med å starte.

Jeg håper du fikk litt hjelp her. Ønsker deg alt godt

Vennlig hilsen helsesykepleier