Spørsmål og svar

Jeg har lenge vært usikker på kroppen min.....

Jente, 13

Hei, jeg har lenge vært usikker på kroppen min. Folk sier at man er perfekt som man er, men det får sjeldent noen til å like seg selv mer. Jeg kan ikke snakke med foreldrene mine om dette pga det er mye som skjer i det siste pappa flytter til utlandet og mamma har depresjon. Jeg tørr ikke å ta opp dette med helsesykepleieren, det får meg alltid til å pynte på sannheten så hun ikke blir beskymret eller noe. Jeg spiser ikke frokost eller lunsj ellers føler jeg meg skyldig :( Jeg ønsker at disse følelsene bare forsvinner men jeg vet ikke hvordan! Kanskje det er puberteten, men jeg har følt på de samme følelsene siden jeg var 9 år. Jeg hater å se meg selv i speilet, jeg avskyr å se meg selv og spesielt PÅ bilder. Mamma pleide å klaske meg på rompa og forsto aldri hvorfor? Det gjorde meg veldig ukomfortabel, jeg kan ikke si noe på det pga i følge mamma så er det jeg sier ikke viktig. Skal bare holde Kjeft hele livet :) Hadde vært fint med svar raskt, men forstår viss ikke.

Svar

Hei kjære deg!

Jeg forstår at du har noen negative tanker om deg selv og at du ikke trives i kroppen din. Det høres ut som du har mange tanker og bekymringer som du ikke tør å snakke med noen om og at du forsøker så godt du kan og håndtere alt helt alene. Det trenger du ikke!

Det som er fint er at du snakke med helsesykepleier. Det å ha noen som kan hjelpe oss å sortere i alt vi tenker på kan gjøre at vi endrer måten vi ser og tenker om oss selv på.

Slik jeg forstår deg så tør du ikke være helt ærlig med noen fordi du ikke vil at noen skal bli bekymret for deg.

Jeg syns du skal snakke med noen likevel. Det å oppleve at moren din er deprimert og at faren din ikke bor sammen med deg kan jo gjøre at du føler du ikke har noen akkurat nå som du kan snakke med og da er det fint med helsesykepleier.

Jeg syns også at du bør prøve å spise frokost og lunsj. Det er viktig at kroppen din får næring slik at den kan gi deg energi. Når vi har energi så får vi mer overskudd og det kan igjen påvirke tankene våre.

Det høres ut som du tenker at det du sier ikke er viktig men det er ikke sant. Det du sier er viktig. Dersom moren din får deg til å føle det slik kan du si det til henne. Kanskje ikke hun er klar over at du føler det slik? Det er ikke alltid så lett for andre å vite hvordan vi har det dersom vi ikke sier det.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 26.3.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål