Faren min og jeg har hatt et vanskelig forhold, han kastet meg ut

Hei!

Du beskriver et vanskelig forhold til din far, et forhold som har gått både opp og ned. Det er vondt å høre at han har kastet deg ut etter at du kom seint hjem, og at dere ikke snakker sammen lenger. Jeg tenker at faren din ikke har oppført seg noe greit mot deg, på mange måter. Og jeg forstår at det som har skjedd mellom dere har blitt vanskelig å løse opp i. Du skriver ikke noe om hvorvidt du ønsker kontakt med faren din igjen. Men uansett tenker jeg at du må finne gode måter å ta vare på deg selv på fremover. Jeg skriver litt mer om hva du kan gjøre helt konkret, lenger ned i svaret mitt.

Du forteller at faren din løftet på dyna di da du sov. Det skjønner jeg at var ubehagelig. Selv om han ikke tok på deg eller gjorde noe med deg så vil jeg tro det føltes som at han gikk over en grense, og at det gjorde deg utrygg. Hvis dere aldri pratet om at dette skjedde og han aldri forklarte noe, så skjønner jeg at du ble ekstra usikker. Og jeg vet ikke hva som har gjorde at faren din gjorde det.

Jeg vet heller ikke hvorfor han ble så streng med deg og nektet deg å være sammen med din bestevenn, eller hvorfor han gikk til et så drastisk skritt at han kastet deg ut. Det må ha vært en vond opplevelse, det og!

Ettersom faren din har vært en soldat og har levd et liv uten å ha kontakt med familien sin så kan det hende at han bærer på mange vanskelige erfaringer/minner som har gjort noe med han som person. Det kan hende faren din har behov for veiledning og hjelp om han skal klare å være i relasjon med deg og evt. andre familiemedlemmer fremover. For, om man skal ha det bra med andre og være grei med andre, må man først og fremst ha det bra med seg selv. Det er ikke sikkert faren din har hatt det så bra med seg selv de siste årene.

Men uansett hva som er grunnen til at han er som han er, så er det faren din som har ansvaret for å rydde opp i det som har skjedd og reparere forholdet mellom dere. Han er den voksne.

Jeg håper at du nå bor sammen med noen trygge voksne, eller at du har funnet et trygt sted å bo for deg selv. Har du en forelder til du kan snakke med? Det er viktig at du fremover omgir deg med mennesker som er stabile og gode for deg å være med. Har du noen rundt deg som du kan stole på? En forelder til, gode venner, eller andre personer i familien/nettverket? Snakk med dem og be om støtte fra dem. 

Så kan du heller se an litt hvordan det blir med faren din. Det er han som har vært voksen hele veien, og du et barn. Jeg tenker at det derfor også er litt opp til ham om han vil jobbe for å rette opp i ting. Noen ganger har vi det rett og slett best ved å ikke ha kontakt med foreldre. Men dette må du finne ut av - hva som passer best for deg.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som har informasjon om hvor man kan ta kontakt om man trenger noen å prate med for sin egen del. Du kan jo ha en del ting du også ønsker å bearbeide, når det gjelder relasjonen til faren din. Les dem og se om du finner noe til nytte.

Jeg håper dette ga noen svar og litt inspirasjon. Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no