Forholdet til pappa har blitt vanskeligere med tiden. Hva gjør jeg?

Hei!

Det du beskriver høres vondt ut. Jeg kan tenke meg at det er forvirrende for deg når faren din har endret seg uten at du forstår hvorfor. Men når slike ting skjer så handler det som oftest om vansker i foreldres voksenliv som ikke barna har skyld i, eller ansvar for. Det kan være økonomi, jobb, parforhold eller andre former for sosialt stress. Jeg håper du kan trøste deg selv litt, ved å tenke på at endringene med faren din ikke er din skyld<3

Noe som kan hjelpe deg tror jeg, er å forsøke å endre litt på forventningene du har til faren din akkurat nå. Istedenfor å tenke mye på hva du skulle ønske faren din sa og gjorde, så se etter små tegn på at han bryr seg på sin måte. Og hvis han gjør noe fint som viser at han bryr seg, si at du setter pris på det. Da blir han minnet på at du trenger han mer enn han kanskje skjønner.

Videre, så er det fint og helt lov å trekke seg litt tilbake slik som du gjør, det er en naturlig beskyttelsesmekanisme. Forholdet mellom familiemedlemmer endrer seg jo gjerne også en del i løpet av tenårene og det er vanlig at man får mer avstand og er litt mindre interessert i hverandre. Så noe er faktisk også en helt naturlig del av det å "“løsrive seg” fra foreldrene sine.

Du kan finne andre voksne å lene deg litt ekstra på fremover. Mamma, en besteforelder, tante/onkel, en god venn, trener, lærer, helsesykepleier. Det kan være godt å ha litt flere å spille på når forholdet til faren din er vanskelig. Det kan både handle om å snakke med andre om hvordan du har det, men også mer hverdagslige ting som å dra litt mer på besøk bort til andre, spise middag, overnatte eller bare være mer rundt andre.

Noen foreldre regarer også bedre på litt mer konkrete, lavterskel invitasjoner til en aktivitet. For eksempel spørre: “pappa, vil du se en film med meg?” (eller gjøre noe annet dere liker). Det kan være lettere for relasjonen å være aktive sammen fremfor å bare prate. Og da har man i tillegg gode minner å prate om etterpå. Prøv gjerne det med pappa!

Min erfaring er at relasjoner mellom foreldre og barn endrer seg naturlig når man er ferdig med tenårene. Da er ungdommen mer moden og foreldrene ferdig med irritasjonen. Da møtes man mer som to voksne. Det er en ny type kommunikasjon man kan ha da. Jeg håper at dette vil skje med deg og faren din og!

Jeg legger i tillegg ved noen tekster under her, som har mange gode tips til hvordan man kan prate med foreldre når det har låst seg litt. Les dem gjerne.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no