Jeg blir irritert og sur og det koker over med familien. Hva gjør jeg?

Hei du

Så vondt å ha det sånn. Det høres ut som at du det er sånn nå at det er mange vanskelige følelser inni deg - at du er lei deg og nedfor og kanskje har mye å tenke på. Når man er lei seg og ned for (og kanskje også litt redd) så vil dette gjerne føre til at man sender ut andre signaler og følelser enn de som egentlig er der.

Med dette så kan vi snakke om noe som heter primær- og sekundærfølelser. Dersom du er lei deg, skuffet, nedfor og redd (i dette tilfellet den primære/"ekte" følelsen) er dette sårbare følelser som mange kan synes det er vanskelig å dele/snakke med andre om. Det kan være vanskelig å si noe fra et "sårbart sted" fordi man da stiller seg mer "naken" i å vise hvordan man har det og da kan man være mer redd og sårbar for hvordan man blir møtt og forstått på dette. Det gjør mer vondt å bli avvist når man forteller om noe sårbart og dermed kan mange være engstelige for å gjøre nettopp dette - det er helt naturlig. Det som da ofte skjer er at mange sender ut signaler som egentlig signaliserer andre følelser (i dette tilfellet "sekundærfølelser"). Det kan være signaler som f.eks at man er irritert, kort lunte, svarer sint eller frekt. Dette er en måte å signalisere at man har det vanskelig på men som ikke egentlig viser hvilke følelser som ligger der "innerst inne".

Det som er dumt med å vise sekundærfølelsene er at da vil man gjerne ikke få tilbake det man egentlig trenger - når du blir irritabel vil faren din si du skal "skjerpe deg" og spørre om du er "sur". Det du egentlig trenger er at faren din vil lytte til det som du egentlig har på hjertet og synes er vanskelig. Du trenger gjerne omsorg og hjelp og støtte akkurat nå.

Det som er lurt er om du kan snakke med din far og andre som står deg nær i "fredstid" (altså når følelsene ikke koker). Det er letter å snakke om hvordan man har det når det ikke er så mange følelser som presser på. Da kan du si noe om at du synes det er vanskelig for tiden og at du egentlig er mye lei deg og ikke egentlig ønsker å ha det slik som nå. Du kan si noe om at du ikke ønsker å være irritabel og at dette blir enda vanskeligere og ensommere når de andre ikke forstår deg og kommer med kommentarer. Jeg tenker at dette vil være lurt for neste gang - slik at alle vet at dette er noe du jobber med og har det vanskelig med. Det kan også være lurt å avtale sammen hvilke "regler" man skal ha i familien/relasjonen når det blir sånn. For eksempel kan dere avtale at du sier at "nå kjenner jeg på de vanskelige følelsene" og så kan du f.eks trekke deg litt unna, tenke deg om i noen sekunder, gjøre noe som er bra for deg (gå en tur ut, høre på musikk ++) og så heller snakke om det når det ikke lenger "koker over".

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologspesialist