Spørsmål og svar

Jeg har ingen å snakke med og orker ikke mer – hva gjør jeg?

Gutt, 15

Hei. Jeg føler meg ikke så bra, og har mistet bestevennen min. Jeg har ingen å henge med og ingen inviterer meg ut. Det er rart å si og vanskelig men jeg vil ikke leve. Det virker ikke som at noen vil ha meg her. Jeg blir mobbet på skolen og greier ikke å tenke ordentlig lenger. Foreldrene mine maser bare på bedre karakterer og at jeg skal være mindre inne. Hva skal jeg gjøre. Jeg greier ikke å gråte heller. Greier heller ikke å snakke til andre om dette. Hver gang jeg er alene så tenker jeg på dette, jeg faller sakte men sikkert ned i mørket. Jeg sitter alene. Jeg orker ikke mer. Sorry hvis det høres barnslig ut.

Hei, og tusen takk for at du skriver til oss!

Du beskriver en utrolig tung og vond tilværelse, med tap av en nær venn, mobbing på skolen, press og mas fra foreldre, ensomhet og isolasjon, og vonde tanker.

Med alt det du står i, er det ikke rart at du er sliten og lei. Samtidig synes jeg det er beundringsverdig at du tør å kontakte oss og fortelle om alt dette så åpent og ærlig. Det er modig av deg.

Jeg synes ikke dette høres barnslig ut i det hele tatt! Du setter ord på noe du kanskje har kjent på lenge, og står veldig alene i. Det er helt forståelig at det tynger deg. Det er likevel viktig at du ikke går med alt dette alene, og at du får den hjelpen du fortjener. Både med de vonde tankene, og med mobbingen og mistrivselen på skolen.

Når du sier at du ikke vil leve mer, og kanskje har selvmordstanker, er det veldig alvorlig og bekymringsverdig. Ingenting av dette, verken mobbingen eller de mørke tankene, er noe du skal trenge å finne ut av og fikse på egen hånd. Det ER hjelp å få, og jeg håper du finner en voksen du er trygg på å dele litt med, og fortelle hvordan du egentlig har det.

Nå sier du at det å snakke om alt dette med andre er vanskelig, og jeg kan godt forstå at det føles skummelt og vanskelig, for vi vet jo aldri hvordan den andre personen vil reagere eller håndtere det vi sier. Vi gjør oss selv sårbare, og det er noe av det skumleste som finnes. Samtidig er det også noe av det vakreste og mest hjertevarmende som finnes når vi først forteller om det vi kjenner på og tenker på, og får oppleve at det blir møtt med omsorg, omtanke og forståelse, så jeg heier veldig på at du finner noen å snakke med.

Hvis du synes det blir for vanskelig å si det høyt, kan du ta skjermdump av meldingen din og vise den til en voksen du er trygg på. Det er ikke nødvendig å ha alle ordene for alt klare med en gang. Noen ganger er det nok å bare vise dem en setning eller to.

Du kan for eksempel snakke med:

  • Kontaktlærer
  • Sosiallærer
  • Helsesykepleier
  • Rektor eller andre i ledelsen

Du som elev har uansett rett til et trygt og godt skolemiljø. Norsk lov sier at skolen er pliktig til å undersøke og sette inn nødvendige tiltak når en elev ikke har det bra, eller ikke trives på skolen. Med andre ord: Hvis du forteller om mobbingen, eller at du føler deg ensom og utafor, må skolen hjelpe deg.

Poenget er at det ER hjelp å få, og det finnes voksne som både kan og vil hjelpe deg, og jeg unner deg å finne tilbake til en hverdag og tilværelse der du føler deg mer inkludert, sett, anerkjent og møtt som menneske. Det fortjener du også.

Husk at du også alltid kan kontakte 113, eller legevakt på 116 117 hvis du blir redd for at du kan skade deg selv, eller for ditt eget liv.

Håper du får en fin og rolig dag videre <3

Vennlig hilsen SnakkOmMobbing.no i samarbeid med Ung.no

Besvart: 22.9.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål