Sliter psykisk, greit å ikke bidra hjemme?

Jente, 14

Hva slags tema er dette? Hei. For tiden orker jeg ingenting. Pusser ikke tenna, dusjer ikke, spiser ikke, tar rett og slett ikke vare på meg selv. Greia er bare at mamma hele tiden maser om at jeg må hjelpe til hjemme, og det virker som om det er det viktigste for hun. Hun «truer» med å ta mobilen min fordi jeg ikke bidrar i hjemmet, noe jeg personlig kan skjønne er frustrerende for de jeg bor med, og at mitt dårlige humør ødelegger for de rundt meg. Men problemet er bare at det blir litt krevende for meg å støvsuge huset når jeg ikke en gang ser gulvet på rommet mitt fordi jeg ikke orker å ta tak i det, gjøre noe jeg egentlig vet hadde gjort meg godt. Er det en gyldig unnskyldning at man rett og slett føler seg så langt nede inni seg selv, og dermed at det virker umulig å bidra felles? Eller har det ingenting å si hvordan jeg har det for jeg må bidra uansett?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Leit å høre at du har det sånn for tiden. Jeg forstår godt at det å skulle bidra hjemme da blir en stor utfordring for deg.

Jeg tenker at det er grunn nok til å ikke bidra og at du kan si det hjemme. Det handler jo ikke om at det alltid skal være sånn, bare til du får det bedre.

På meg så høres det ut som om du er så langt nede at du trenger hjelp til å snu dette. Har du snakket med noen om det? Fortalt skikkelig hjemme om hvor langt nede du føler deg inni deg? Det er første skritt til å få det bedre. Si det til noen. Om det er de hjemme, eller noen andre som for eksempel Helsesykepleier er opp til deg. Det viktigste er at du får delt det og kan få hjelp.

Det å skulle fortelle noen om hva du føler og har det kan være vanskelig. Men det er helt greit å skrive det hvis det er vanskelig å si det direkte. Her kan du også få gode råd til hvordan fortelle om at du sliter psykisk.

Du skal vite at du ikke er den eneste på din alder som sliter og at det er hjelp å få. Våg å snakke med noen og be om hjelp til å få det bedre. Jeg er sikker på at familien din også vil forstå når du bare sier det som det er.

Håper dette var til hjelp, ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen, Helsesykepleier ung.no

Besvart: 31.12.2021