Er så sliten av angst. Finnes det noe håp?

Hei!

Dette er jo ikke noe hyggelig å høre. Angst kan være utrolig krevende å forholde seg til, så jeg forstår veldig godt at du kjenner deg sliten.

Det er jo også sånn at når man er veldig sliten så kan ting føles veldig håpløse og man glemmer kanskje å feire de seirene man får. Du har for eksempel klart å fullføre vg1 i utrolig vanskelige omstendigheter og du er nå i gang med vg2, selv om du føler deg helt utslitt. Jeg tenker at du er ganske tøff som bare har startet og at du forsøker å gjøre det beste ut av en veldig krevende situasjon.

Du sier også at du får hjelp, men det føles ikke som den hjelper. Kanskje du burde ta dette opp med de som prøver å hjelpe deg? Da kan det hende at de enten endrer litt på hvordan de hjelper deg, eller at de kan trygge deg litt på hva veien videre er og at det kommer til å gå bedre.

Jeg skulle gjerne gitt deg litt mer konkrete råd, men da må jeg nesten vite litt mer om hva slags hjelp du får. Det jeg imidlertid kan si er at hvis du er så preget av angsten som du beskriver, så er det lurt at du tar dette opp med legen din. Det kan hende det finnes noen kommunale tilbud som f.eks rask psykisk helsehjelp som kan hjelpe deg. Det er mulig du allerede har noe oppfølging fra helsevesenet, men hvis ikke så bør du det.

Vil også bare si helt til sist at det finnes håp! Jeg har jobbet med mange elever med angstlidelser og vet at det går an å komme seg gjennom dette, selv om det føles ganske håpløst underveis. Ønsker deg masse lykke til og håper du ikke nøler med å stille flere spørsmål når det er noe du lurer på!

Vennlig hilsen

PP-rådgiver i samarbeid med ung.no