Jeg sliter med psykisk helse, men angsten min hindrer meg fra å be om hjelp

Hei,

Så tungt at du har det så vanskelig, og også strever med å få snakket med noen om det.

Det er noe av det som kan være så fælt med angst, at det som er problemet også hindrer deg fra å få tak i hjelpen du trenger.

Så er det sånn at eneste måten å starte få hjelp på er å få sagt i fra til noen så du kan få den behandlingen du ønsker og trenger, som du også selv er inne på.

Det du kan huske på er at du allerede er i gang når du skriver her til oss.

Her har du beskrevet en hel del av problemene dine, noe som betyr at du er i gang med å formulere hva du strever med og hva du trenger hjelp med.

Husk at du kan bruke det du har skrevet her til å vise til noen i stede for å snakke, eller du kan skrive noe nytt.

Noen ganger blir vi hindret fra å snakke med noen nettopp fordi det å fysisk si ordene blir for vanskelig.

Når det er blitt så strevsomt så husk at det begynner å bli viktigere å få fram det du vil si, enn å si det med ord til noen. Du kan bruke noe skriftlig.

Du kan også starte med å si at det er noe du trenger hjelp med, men du synes det er skikkelig vanskelig å snakke om og du gruer deg.

Da kan du få litt mer hjelp fra den du snakker med til å gå gjennom hvorfor det å fortelle om deg selv kjennes så vanskelig ut, og du kan også få oppfølgingsspørsmål.

En del ganger når vi skal snakke om problemer eller vansker blir vi så opphengt i å finne ut hvordan vi skal si det, og å få med alle detaljer, men i starten er ikke det så viktig.

Du trenger ikke fortelle alt til alle, eller alt med en gang.

Men det er likevel sånn at du faktisk må åpne opp og fortelle noe om hvordan du har det til en lege eller annet helsepersonell, for at du skal få mer hjelp med dette.

Forsøk å ikke tenk for stort på det. Når du sier at du ikke ønsker å forklare hele livshistorien din så husk at du ikke trenger å gjøre det med en gang.

For å sende en henvisning trenger for eksempel fastlegen din nok informasjon til å kunne skrive godt og utfyllende, men det betyr ikke at du må fortelle alt.

Du kan også øve deg på å snakke litt om dette ved å snakke med venner og familie, noen du stoler på, eller øve deg gjennom hjelpetelefoner hvor du både kan ringe og chatte, og være anonym.

Det at du skriver her er også en øvelse.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom. Noen av de du snakker med kan også hjelpe deg til å snakke mer med andre det er viktig at du snakker med.

Du kan be om hjelp til å få hjelp, ikke bare være alene om å be om hjelp.

Jeg skjønner at det er skikkelig vanskelig, og jeg håper ikke dette svaret kjennes nedslående ut. Husk at det ikke er farlig med angst, selv om det er kjempeubehagelig, og at det finnes masse god hjelp for deg.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og ønsker deg lykke til med å be om behandling. Jeg heier på deg, og har troen på at du kan få det til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no