Spørsmål og svar

Jeg vil ikke være med ei "venninne". Hva gjør jeg?

Jente, 13

Hei:) visste ikke helt hvilken kategori jeg skulle velge, men ja ja. Jeg har en «venninne» som klenger veldig mye på meg og vennen min. Det gjør det veldig vanskelig å være med henne, og plager både meg og vennen min. Men jeg er ikke noe flink til å si ifra når hun klenger og ikke lar meg være i fred! Derfor tenker hun at vi er bestiser. Men det er ikke lett å være venn med henne. Jeg og vennen min (han som ikke klenger) har snakket om det, og moren hans har jobbet med barn som har spesielle behov. Moren tror at «venninnen» kanskje har Asperger eller er litt sent utviklet i hjernen. Hun vil bare snakke om seg selv, er ikke interessert i det andre sier osv. Vennen min tok det også opp med læreren på utviklingssamtale, og læreren sa at hun ikke hadde lagt merke til det. Men tror dere i Ung at «venninnen» kan ha Asperger eller er sent utviklet? Og hvordan kan JEG bli flinkere til å sette grenser? Lang melding, det her… takk;)

Svar

Hei

Skjønner godt at du er lei av å være sammen med noen som du ikke kjenner du har lyst til å være med. Det er ikke enkelt og det kan hende at det er en grunn til at hun er slik hun er.

Det er helt umulig å si noe om denne jenta kan ha noen diagnose eller ikke. Det vi vet er at alle med diagnoser er ulike da det er forskjellig hvor preget de er av diagnosen. Det er dog noen fellestrekk som kan være greie å vite om, da det kan gi en liten forklaring på dine utfordringer ved å være sammen med henne.

Mennesker med autisme/asperger kan ha utfordringer med å forstå forholdet mellom det som sies, hvem som sier det, hvordan det sies, hva de ser når de ser seg omkring og hva de vet om situasjonen generelt. For utenforstående kan dette oppleves som svært påfallende og ubegripelig at sosiale og kommunikasjonsmessige forhold som de aller fleste av oss oppfatter helt intuitivt, kan føre til så store misforståelser og frustrasjon for dem som har denne diagnosen.

Samværet blir lett preget av ensidighet, og fører gjerne til at andre må tilpasse seg den som har diagnosen. Sosiale situasjoner kan virke overveldende og forvirrende, noe som forsterker vanskene med å tolke stadig skiftende sammenhenger og samtalepartnerens intensjoner. Dette er noen karaktertrekk som kan være utfordrende og viktig å vite noe om.

Hvis det er dette som er grunnen så er det ikke så lett å si hva hun må forandre seg på, siden det vil være vanskelig. Det å forklare at av og til passer det å være med henne og av og til ikke kan være en fin start. Da setter du grenser for deg selv hvis det er situasjoner der du kjenner at du ikke vil eller kan ha henne med. Dette gjelder jo vennskap generelt, det er ikke alltid at det passer eller at du føler at du vil være sammen med noen.

Det kan også være fint å snakke med lærer om dette, akkurat som vennen din har gjort. Selv om læreren ikke har sett noe så belyser dere et problem som skjer når det er pause. Kanskje kan lærer være med i overganger og hjelpe henne med å være med andre elever, slik at hun ikke blir hengende ved deg hele tiden. Det er også fint om du klarer å si noe om dette, gjerne sammen med helsesykepleier.

Det er forståelig at du blir sliten, men samtidig så er det også fint å lære seg at alle er forskjellige. Av og til så må det tas litt ekstra hensyn til noen på grunn av diverse årsaker, men det kan også være med på å utvikle deg som menneske. Derfor er det fint om du klarer å balansere forholdet deres slik at du ikke blir alt for sliten ved å sette grenser til henne.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 30.12.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål