Sliter med å gråte foran folk men gråter for meg selv.

Jente, 17

Hei. Jeg lurer på en ting, jeg har aldri grene så mye foran folk, uansett hvor vondt jeg har hatt det, både fysisk og psykisk. Jeg har alltid bare holdt det inne og heller grått når jeg har vært for meg selv. Det siste året har jeg grått litt mer, blant annet av stress når vi har muntlige prøver på skolen. Men jeg tror at om jeg hadde prøvd å snakt me noen om min psykiske helse, så hadde jeg aldri klart å grene. Jeg skjønner ikke hvorfor for den sliten meg veldig ut og jeg grine ofte for meg selv. Jeg bare skjønner ikke hvorfor jeg ikke gjør det når jeg snakker om hvordan jeg har det, jeg vil på en måte grine, men føler meg like følelsesløs som en sten. Jeg vil jo gjerne grine foran folk, då føler jeg at jeg kan snakke med noen, da er det troverdig det jeg føler. Håper det jeg skrev ga mening.

Svar

Hei du!

Så fint at du tar kontakt og at du ønsker å jobbe med følelsene dine.

Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i det du skriver. Mange vil synes det er vanskelig å vise følelser (spesielt såre følelser) foran andre. Dette kan være pga erfaringer vi har der vi har vært mest vant til å klare oss selv eller gråte alene. For noen kan det handle om hvordan vi ble møtt på følelser når vi var små/under oppveksten men det trenger ikke å forklare hele bildet.

Kroppen har mange ulike forsvar (immunforsvar f.eks) som inkluderer et psykologisk forsvar. Vi har gjerne det psykologiske forsvaret på når det blir vanskelig å vise følelser. Da kan vi snakke med andre om det som er vanskelig samtidig som det føles som vi gjerne har på en "maske" eller "rustning" som gjør at vi snakker uten at det viser med følelser. Man kan øve seg på å gradvis gi slipp på dette forsvaret og det høres ut som at forsvaret har bristet litt for deg f.eks når det har blitt stress pga muntlig eksamen på skolen.

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du har det så tenker jeg at det hadde vært nyttig at du sa akkurat det du forteller til oss i ung.no. Du kan si at du ønsker og trenger å snakke om hvordan du har det men at du synes det er ganske vanskelig fordi du har mange følelser du ikke klarer å vise/uttrykke når du snakker med noen. Da har du fortalt hvordan du har det og det blir "troverdig" (som du selv skriver) uten at du trenger å gråte for at det skal bli troverdig. Da vil gjerne den du snakker med hjelpe deg med å finne ut av dette med følelsene og hvordan å få kontakt med dem/slippe dem til.

Du kan gjerne begynne med å snakke med f.eks helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom.

Det kan også være nyttig og lurt å se litt på denne siden som heter Følelseskompasset der du blant annet kan fylle ut og bli kjent med "din emosjonelle stil" og få tips og kunnskap om hvordan å forholde seg til følelser. Håper det kan være nyttig!

Ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 5.1.2025