Hvorfor er det så vanskelig å grine? Har ikke grene på 2 år

Hei, jente på 15 år

Det er ikke så godt å si hvorfor du ikke gråter. Det er ikke sikkert det er noe helt klar "fasit" på dette. Det er veldig forskjellig fra person til person hvor mye man gråter og hva man gråter av.

Det kan være det er slik for deg som det er for mange andre også - at dersom man er deprimert og engstelig så føler man seg heller avstengt/nummen/nedstemt/demotivert heller enn veldig direkte trist. Da kan det være vanskeligere å komme i kontakt med tristhet fordi man på en måte heller kjenner seg avkoblet og likegyldig.

En annen måte å se det på kan også være at det f.eks er noe ubehag eller vanskelig knyttet til det å gråte for din del. Noen kan i alle fall ha det slik at de enten har blitt i liten grad møtt på det å være lei seg/sårbar/gråte når de var mindre og dermed gjerne gradvis har sluttet med dette og heller "byttet ut" dette uttrykket med noe annet - for eksempel at en annen følelse kommer frem istedenfor (det kan være alt fra sint til å heller tulle det bort eller lignende) eller å rett og slett bli stille og ikke vise at man er lei seg til verken seg selv eller andre.

Noen andre igjen kan har vansker med å vise frem at de er sårbare/gråter ettersom de gjerne har tanker om at det er flaut eller vanskelig å vise dette til andre og dermed "tar seg sammen" for å ikke gråte foran andre. Det kan hende dette ikke treffer for din del i det hele tatt men det er en mulig måte å forstå det på for enkelte i alle fall.

Det er også slik at noen kan ha en form for "affektfobi" - altså å være til en viss grad redd for følelser. Noen kan være redd for hva som skal skje dersom de tør å "åpne opp" følelsene sine og å la gråten komme. Noen kan få fantasier/tanker om at de kanskje skal komme til å gråte og aldri klare å stoppe og lignende. Dette er ikke mulig og følelser (inkludert det å gråte) vil alltid gå over/endre seg. Så dersom du kjenner deg igjen i dette så er det ikke farlig å slippe til gråten.

Det høres ut som at du har mye følelser inni deg ettersom du strever med angst, depresjon og selvskading. Selvskading handler ofte om å regulere følelser og da blir dette en måte å takle følelser på. Det er klokt og lurt å forsøke å slutte å skade seg selv og så godt man kan heller forsøke å sette ord på det man føler og har inni seg - det er nok på denne måten det blir lettest å utforske sammen med noen du stoler på (f.eks helsesykepleier) hvor gråten din har "blitt av" og om det er aktuelt å jobbe med å utforske dette litt.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen psykologen