Har opplevd overgrep og er distansert fra følelsene mine.

Hei, kjære deg!

Du har opplevd altfor mye som er fryktelig vondt.

Det som gjerne ofte skjer når man har opplevd ting som er overveldende og svært vanskelig slik som deg (overgrep for eksempel) er at man ubevisst og uten å tenke over det setter opp et forsvar/forsvarsverk/psykologisk forsvar (litt ulike navn som gjenspeiler det samme). Dette handler om å forsøke å "beskytte" seg selv. Et forsvarsverk kan være å distansere seg fra følelser og personer - nettopp fordi følelsene som personer har påført deg gjennom overgrep og/eller manglende emosjonell støtte (kanskje det er dette du mener med at foreldrene dine har en stor del av skylden?) har vært så vanskelige at du ikke orker dem mer. Da skjer det automatisk at man distanserer seg for å forsøke å ikke bli såret mer.

Det som skjer "bak" forsvaret (vi kan tenke på forsvaret som en slags psykologisk mur/rustning) er at det egentlig behovet ligger der: nemlig det såre behovet for å bli sett, møtt, støttet, trøstet, validert, holdt og tålt. Dette er det vonde du kjenner på når du lar forsvaret synke litt og du kjenner etter hva du egentlig trenger/fantaserer om. Det er helt naturlig at du kan kjenne på begge deler - både på å holde oppe distansen/forsvaret men også å kjenne savnet etter å bli trøstet/holdt.

Det jeg tenker er lurt er at du får snakket med en psykolog om dette dersom du ikke allerede gjør det. Psykologen kan hjelpe deg med å bearbeide det som har skjedd og kanskje også ha fokus på nemlig dette som du tar opp i spørsmålet til oss - ditt forsvarsverk og din sårbarhet bak dette forsvarsverket. Det kan for mange være veldig nyttig å forstå seg selv og sine reaksjoner bedre for å hele seg selv og få det bedre. Du kan ta kontakt med fastlegen for henvisning til psykolog/BUP. Det er også mulig å få hjelp og støtte hos helsesykepleier på skolen.

Ønsker deg alt godt og lykke til med alt som skjer.

Med vennlig hilsen fra psykologen